Luftevakueringskompaniet

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Luftevakueringskompaniet
Basisdata
Operativt oppdrag

Luft­evakuerings­kompaniet er et kompani i Forsvarets sanitet som utfører medisinsk luftevakuering som primært benyttes i militære operasjoner, men som ved behov støtter det sivile samfunnet.[1]

Forsvarets sanitet overtok oppgaven fra Luftforsvaret i 2006.[2]

Organisering[rediger | rediger kilde]

Personellet er primært rekruttert fra helsevesenet som står på beredskapskontrakt med Forsvaret, og deltar på jevnlige øvelser og trening på luftevakuering.[3]

Luftevakuerings­teamene er satt sammen av forskjellig typer helsepersonell: Sykepleier, paramedic, spesialsykepleiere (anestesi/intensiv) og anestesileger. Et team ledes av en Medical Crew Director som er operativt befal med helsefaglig bakgrunn.[4]

Kompaniet benytter Luftforsvarets C-130J transportfly og Bell 412 helikoptre, og i tillegg har Forsvaret en beredskapsavtale med Scandinavian Airlines for å sikre tilgang på sivilt fly dersom avtalen utløses.[5] Både de sivile flyene og C-130J kan konfigureres til intensiv og ambulansetransport, som respiratorpasienter, sittende og liggende pasienter.[6]

Oppdrag[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. «Forsvarets sanitet». Forsvaret. Besøkt 17. oktober 2023. 
  2. Melien, Tor Jørgen (2016). Forsvarets sanitet, helse for stridsevne 1941-2016. Dreyers forlag. s. 329. ISBN 9788282651752. 
  3. «Smitte - Det sivilt-militære samarbeidet». Forsvaret. Besøkt 17. oktober 2023. 
  4. «Et stort løft for Forsvarets smittevernkapasitet». Forsvaret. Besøkt 17. oktober 2023. 
  5. «SAS AND THE NORWEGIAN ARMED FORCES SIGNS NEW AGREEMENT FOR STRATEGIC EVACUATION - SAS». www.sasgroup.net (på English). Besøkt 8. mars 2024. 
  6. «Sivile fly og norsk helsepersonell har bistått i evakueringen». Forsvaret. Besøkt 17. oktober 2023. 
  7. NTB (28. desember 2004). «800 nordmenn savnet». adressa.no (på norsk). Besøkt 17. oktober 2023. 
  8. Utenriksdepartementet (16. januar 2013). «Terrorangrepet på gassproduksjonsanlegget i In Amenas. Evaluering av norske myndigheters krisehåndtering» (PDF). Besøkt 17. oktober 2023. 
  9. Arstad, Svein; Berge, Ylva Seiff (30. oktober 2018). «Disse rykker ut først». www.forsvaretsforum.no. Besøkt 17. oktober 2023. 
  10. «Norsk major om Kabul-evakueringen: – Dommedagsstemning». www.vg.no. 20. september 2021. Besøkt 17. oktober 2023. 
  11. «Sivile fly og norsk helsepersonell har bistått i evakueringen». Forsvaret. Besøkt 17. oktober 2023. 
  12. NRK (10. september 2022). «Luftevakueringen». NRK. Besøkt 17. oktober 2023. 
  13. Utenriksdepartementet (12. juli 2023). «Forlenger avtalen om medisinsk evakuering av pasienter fra Ukraina». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 17. oktober 2023. 
  14. «Norge har nå evakuert over 2000 pasienter og pårørende fra Ukraina». Forsvaret. Besøkt 10. februar 2024. 
  15. «Sender transportfly til Tyrkia for å hjelpe til med evakuering og transport». Forsvaret. Besøkt 17. oktober 2023. 
  16. «Fraktet 27 liggende pasienter og 11 lettere skadde personer». Forsvaret. Besøkt 17. oktober 2023. 
  17. Straumsnes, Malin (18. mars 2023). «Militære ambulanseoppdrag for sivile». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 17. oktober 2023. 
  18. Rabås, Kjerstin (1. mars 2024). «Se bildene fra innsiden av flyet som skal hente hjem kong Harald». adressa.no (på norsk). Besøkt 4. mars 2024. 
  19. Olsson, Svein Vestrum (8. mars 2024). «Viste fram flyet der kongen lå». NRK. Besøkt 8. mars 2024. 
  20. Haugen, Vilde (9. desember 2024). «NRK erfarer: Skadde palestinske barn på vei til Norge». NRK. Besøkt 9. desember 2024. 
Autoritetsdata