Lucie Wolf
| Lucie Wolf | |||
|---|---|---|---|
 Lucie Wolf. Gravering av Albert Møller i Skilling-Magazin 6. juni 1891. |
Karen Lucie Wolf (født Karen Lucie Johannesen 28. mai 1833 i Bergen, død 6. oktober 1902 på Diakonhjemmet[1] i Vestre Aker utenfor Kristiania) var en norsk skuespiller og sanger. Hun var kjent for en klangfull sangstemme, og opptrådte i talestykker, syngespill og operaer. Wolf var en foregangsfigur innenfor norsk teaterkunst.
Familie
Lucie Wolf var datter av bankbud Svend Johannesen og Johannes Andrea Jonsdatter Jørgensen, og søster av skuspiller Anne Johannesen. Hun ble 8. april 1854 gift med den danske skuespiller og operasanger Nicolay Wolf. Datteren Sigrid Wolf-Schøller ble en kjent operasanger.
Liv og virke
Lucie Johannesen vokste opp i Bergen sparebanks gamle bygning med adresse Nedre Korskirkeallmenningen 3, hvor faren hennes var bud i over femti år. Han stammet fra Hovda i på Voss og var den datteren hevdet å ligne. Moren ankom Bergen med nordlandsjekt fra Brønnøysund og var en dyktig veverske som ble premiert av Det Nyttige Selskab tre ganger; i tillegg fikk hun åtte barn. Skolegang lå ikke for Lucie, som ble undervist hjemme hos diverse «madammer» som ga henne opp - til hun fikk timer hos «frøken I.», som hun kom godt overens med. En dag kløv Lucie opp i et tre for å se en begravelse. Slik ble hun kjent med Johannes Brun som stod under treet, og da han etablerte seg som skuespiller, fikk Lucie mot til å si at hun ønsket det samme. Det aksepterte ikke hennes strenge, alvorlige mor som sendte av sted den eldste datteren for å be sokneprest Thoresen om å utsette Lucies konfirmasjon. Imidlertid var presten selv engasjert i teater, og kalte Lucies talent en gave fra Gud.[2]
Dermed kunne Lucie Johannesen debutere 10. november 1850, bare 17 år gammel, på Ole Bulls norske teater i Bergen, forløperen for Den Nationale Scene. Hennes debutrolle var Emmeline i Eugène Scribes enakter Den første kjærlighed (original tittel: Les premières amours). Men hun slo for alvor igjennom først en måned senere, i Johan Ludvig Heibergs monolog Emilies hjertebanken («hun sang som en engel og dansede som en sylfide»).
I 1853 flyttet hun til Kristiania og spilte på Christiania Theater. Da Nationaltheatret åpnet i 1899, ble hun knyttet til dette.[3]
Hun hadde 28. november 1902 sin siste sceneopptreden, som Markisen i stykket Gamle Minder. På dette tidspunktet var hun svært syk.[4]
Erindringer
Wolf har skrevet en interessant og morsom selvbiografi, som er et viktig bidrag til vår tidligste norske teaterhistorie, Skuespillerinden Fru Lucie Wolfs Livserindringer (1897). Her forteller hun levende om sin oppvekst i Bergen, og gir lystige avsløringer omkring sine mange skøyerstreker. Hun leverer et vakkert bilde av sitt barndomshjem, og særlig av sin far som tydeligvis må ha hatt store kunstneriske evner. Dessuten skildrer hun med varme vennskapet med den unge Johannes Brun som delte hennes interesser for ablegøyer og skuespillerkunst.
De ble begge engasjert ved Det norske Theater i Bergen, og siden ble de igjen kolleger ved Christiania Theater, hvor de begge regnes som pionerer for norsk skuespillkunst. Hun skildrer skuespillere og instruktører, der hun kom i opposisjon til Henrik Ibsen, men gir et mer sympatisk bilde av Bjørnstjerne Bjørnson. Mens Ibsen sa henne strengt imot, opplevde hun Bjørnson som en inspirerende instruktør og teaterleder. Uansett partiskhet er det verdifulle bilder hun gir fra våre første teaterscener.
Roller i utvalg
- Emmeline i Den første kjærlighed av Eugène Scribe (Det norske Theater, 1850)
- Emilie i Emilies hjertebanken av Johan Ludvig Heiberg (Det norske Theater, 1850)
- Maria i operaen Regimentets Datter av Gaetano Donizetti
- Susanne i operaen Figaros Bryllup av Wolfgang Amadeus Mozart
- Lona Hessel i Samfundets Støtter av Henrik Ibsen
- Tante Ole i Det ny System av Bjørnstjerne Bjørnson
- fru Tjælde i En Fallit av Bjørnstjerne Bjørnson
- Madam Rundholmen i De unges Forbund av Henrik Ibsen
- Gina i Vildanden av Henrik Ibsen (Christiania Theater)[5]
- Bruden i vaudevillemonologen Bruden paa Staburet av Hans Schulze (Arbeiderforeningen, Bergen, 1870)[6]
- Oberstinde MacCann i Engelskmænd i Indien (Bergen, 1887)[7]
Utmerkelser
Bibliografi
- Livserindringer, 1897
Referanser
- ↑ Nordkapp 1902.10.17. Norge, Finnmark, Hammerfest. 1902. s. 2.
- ↑ Gina Dahl og Bjørn Arvid Bagge: «Fra vilter jente til stjerne på bergensscenen», Bergens Tidende 22. juli 2023
- ↑ Haavet, Inger Elisabeth: «Lucie Wolf» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 3. november 2025 fra [1]
- ↑ Nordkapp 1902.10.17. Norge, Finnmark, Hammerfest. 1902. s. 2.
- ↑ Vildanden. Oslo: Det norske teatret. 1968.
- ↑ Bergens Adressecontoirs Efterretninger 1870.07.09. Norge, Hordaland, Bergen. 1870. s. 3.
- ↑ Bergens tidende 1887.09.30. Norge, Hordaland, Bergen. 1887. s. 2.
Kilder
- Norsk biografisk leksikons artikkel om Lucie Wolf
- Jensson, Liv (1981). Biografisk skuespillerleksikon. Universitetsforl. s. 185. ISBN 8200056228.
- Fahlstrøm, Alma (1944). 17 portrettmedaljonger fra det gamle Christiania theater. Aschehoug. s. 43-46.
- «Lucie Wolf. Barndom. Gadeliv i Bergen.» Nordisk Tidende No. 28. Fredag den 10de Juli 1891, s. 2.
- «Lucie Wolf. Barndom. Gadeliv i Bergen.» Nordisk Tidende No. 30B. Fredag den 24de Juli 1891, s. 1.
- «Lucie Wolf. Den nationale Scene i Bergen.» Nordisk Tidende No. 31B. Fredag den 31te Juli 1891, s. 1.
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- (no) «LUCIE WOLF». Nationaltheatrets skuespillerarkiv. Besøkt 28. august 2019.