Liste over byer på Malta
Dette er ei liste over byer på Malta.
Det største sammenhengende bebodde området på Malta er rundt hovedstaden Valletta. Dette området hadde 255 763 innbyggere 1. januar 2006, noe som utgjør 66 % av det totale innbyggertallet i landet. Selve byen Valletta har imidlertid bare 6 315 innbyggere og er bare den 27. største byen i landet.
De standarder man normalt bruker til å definere byer i andre land, kan man ikke bruke ved definisjon av Maltas byer, på grunn av landets lille størrelse. I mange tilfeller vil Malta bli definert som en bystat ut fra andre lands standarder. Maltas byer er definert som byer av historiske grunner, etter å ha blitt erklært som "Città" på et tidspunkt. I maltesisk lovgivning blir det ikke skilt mellom byer, landsbyer eller tettsteder, og bystatus er kun en symboltittel. Malta er delt inn i 68 kommuner. De kommunene som har bystatus har en murkrone over sine våpenskjold.
Liste[rediger | rediger kilde]
Tabellen under inneholder alle byene som har mer enn 5 000 innbyggere, sammen med talla fra folketellingene i 1985, 1995 og 2005, i tillegg til hvilket distrikt byen hører til.
Byer på Malta | ||||||
Rang | By | Folketall | Distrikt | |||
Folketellinga 1985 | Folketellinga 1995 | Folketellinga 2005 | ||||
1. | Birkirkara | 20 385 | 21 281 | 21 775 | Northern Harbour | |
2. | Mosta | 12 148 | 16 754 | 18 676 | Northern | |
3. | Qormi | 18 256 | 17 694 | 16 576 | Northern Harbour | |
4. | Żabbar | 12 869 | 14 138 | 14 694 | Southern Harbour | |
5. | San Pawl il-Baħar | 4 465 | 7 392 | 13 619 | Northern | |
6. | Sliema | 14 137 | 12 906 | 12 993 | Northern Harbour | |
7. | San Ġwann | 8 179 | 12 011 | 12 630 | Northern Harbour | |
8. | Naxxar | 6 461 | 9 822 | 11 947 | Northern | |
9. | Rabat (Mdina) | 12 920 | 12 995 | 11 462 | Western | |
10. | Żejtun | 11 321 | 11 379 | 11 425 | South Eastern | |
11. | Żebbuġ | 9 788 | 10 398 | 11 290 | Western | |
12. | Fgura | 8 254 | 11 042 | 11 276 | Southern Harbour | |
13. | Attard | 5 681 | 9 214 | 10 186 | Western | |
14. | Żurrieq | 7 984 | 8 684 | 9 816 | South Eastern | |
15. | Ħamrun | 13 682 | 11 195 | 9 513 | Northern Harbour | |
16. | Marsaskala | 1 936 | 4 770 | 9 298 | South Eastern | |
17. | Paola | 11 744 | 9 400 | 8 856 | Southern Harbour | |
18. | Birżebbuġa | 5 668 | 7 307 | 8 668 | South Eastern | |
19. | Swieqi | ukjend | 6 721 | 8 099 | Northern Harbour | |
20. | Siġġiewi | 5 864 | 7 097 | 7 903 | Western | |
21. | San Ġiljan | 10 239 | 7 352 | 7 667 | Northern Harbour | |
22. | Msida | 6 219 | 6 942 | 7 623 | Northern Harbour | |
23. | Tarxien | 7 016 | 7 412 | 7 608 | Southern Harbour | |
24. | Mellieħa | 4 525 | 6 221 | 7 549 | Northern | |
25. | Gżira | 8 471 | 7 872 | 7 086 | Northern Harbour | |
26. | Victoria (Rabat) | 5 968 | 6 524 | 6 414 | Gozo & Comino | |
27. | Valletta | 9 340 | 7 262 | 6 315 | Southern Harbour | |
28. | Santa Venera | 7 827 | 6 183 | 6 087 | Northern Harbour | |
29. | Luqa | 5 585 | 6 150 | 6 028 | Southern Harbour | |
30. | Cospicua | 7 731 | 6 085 | 5 642 | Southern Harbour | |
31. | Marsa | 7 953 | 5 324 | 5 389 | Southern Harbour |
Liste over historiske byer med bystatus[rediger | rediger kilde]
Kommune | Historisk bynavn | Bystatus | Region | Bilde | Noter |
---|---|---|---|---|---|
![]() |
Città Vittoriosa | 1530 | Reġjun Xlokk | ![]() |
Hovedstad fra 1530 til 1571, og er en del av området Three Cities. Bystatus ble gitt etter Den store beleiringen av Malta i 1565.[1] |
![]() |
Città Cospicua | 1722 | Reġjun Xlokk | ![]() |
En del av området Three Cities. Bystatus ble gitt i 1722 av Stormester Marc'Antonio Zondadari.[2] |
![]() |
Città Notabile | Reġjun Tramuntana | ![]() |
Hovedstad fra antikken til 1530. | |
![]() |
Città Pinto | 1743 | Reġjun Nofsinhar | Bystatus ble gitt den 25. mai 1743 av Stormester Manuel Pinto da Fonseca, etter forespørsel fra Don Giuseppe Vella.[3] | |
![]() |
Città Victoria | 1887 | Reġjun Għawdex | ![]() |
Gozos hovedstad. Bystatus ble gitt den 10. juni 1887 av Dronning Victoria, etter en begjæring fra biskop Pietro Pace og sorenskriver Adrian Dingli i anledning Dronning Victorias gulljubileum.[4] |
![]() |
Città Invicta | 1565 | Reġjun Xlokk | ![]() |
En del av området Three Cities. Bystatus ble gitt etter Den store beleiringen av Malta i 1565.[5] |
![]() |
Città Ferdinand | 1797 | Reġjun Nofsinhar | ![]() |
Bystatus ble gitt den 30. desember 1797 av Stormester Ferdinand von Hompesch zu Bolheim, etter begjæring fra Don Salvatore Corso og byens innbyggere.[6] |
![]() |
Città Umilissima | 1571 | Reġjun Xlokk | ![]() |
Maltas hovedstad siden 18. mars 1571.[7] |
![]() |
Città Hompesch | 1797 | Reġjun Xlokk | ![]() |
Bystatus ble gitt den 14. september 1797 av Stormester Ferdinand von Hompesch zu Bolheim, etter forespørsel fra Don Carlo Caruana og byens innbyggere. I 1801 ble Hompesch-porten bygget til minne om denne hendelsen.[6] |
![]() |
Città Rohan | 1777 | Reġjun Tramuntana | ![]() |
Bystatus ble gitt den 21. juni 1777 av stormester Emmanuel de Rohan-Polduc, etter begjæring fra byens innbyggere. I 1798 ble De Rohan-buen bygget til minne om denne hendelsen.[8] |
![]() |
Città Beland | 1797 | Reġjun Xlokk | ![]() |
Bystatus ble gitt den 30. desember 1797 av Stormester Ferdinand von Hompesch zu Bolheim, etter begjæring fra Don Giacomo Michele Tortella og byens innbyggere.[6] |
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Guillaumier, Alfie (1987). Bliet u Rħula Maltin (på Maltese). Valletta: Valletta Publishing & Promotion Co. Ltd. s. 41.
- ↑ «Bormla (Città Cospicua)». lc.gov.mt. Arkivert fra originalen 31.10.2015.
- ↑ Zammit, Vincent (1992). Il-Gran Mastri - Ġabra ta' Tagħrif dwar l-Istorja ta' Malta fi Żmienhom - It-Tieni Volum 1680–1798 (på Maltese). Valletta: Valletta Publishing & Promotion Co. Ltd. s. 427–428.
- ↑ «The Conferment of The Title of City». Victoria Local Council. Arkivert fra originalen 8.7.2015. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. juli 2015. Besøkt 8. juni 2023.
- ↑ Guillaumier (1987), p. 324
- ↑ Hopp opp til: 6,0 6,1 6,2 Zammit (1992), pp. 513–516
- ↑ Gaul, Simon (2007). Malta, Gozo & Comino. New Holland Publishers. s. 100. ISBN 9781860113659.
- ↑ «The De Rohan Arch». Haz-Zebbug.com. Arkivert fra originalen 31.10.2015.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- National Statistics Office Arkivert 11. mai 2009 hos Wayback Machine.