Lise Fjeldstad

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Lise Fjeldstad

Lise Barbra Skappel Fjeldstad (født 1939) er en norsk skuespiller og instruktør. Hun ble ansatt ved Nationaltheatret i 1975 og er blant annet kjent for sine mange tolkninger av Henrik Ibsens skikkelser.

Skuespillerkarriere

Lise Fjeldstad gikk på Nissens Pikeskole.[1] Hun gikk ut av Statens teaterhøgskole i 1963 og ble samme år ansatt ved Det Norske Teatret. Der spilte hun roller som for eksempel Desdemona i Othello i 1966, Ragnhild i Medmenneske av Olav Duun i 1967 og Hedda Tesmann i Hedda Gabler i 1971. Hun var ansatt der fra 1963 til 1971 og igjen fra 1974 til 1975. Fra 1971 til 1974 var hun ansatt ved Fjernsynsteatret[2], der hun tolket roller som Maja Rubeck i Når vi døde vågner, Ljoba Andrejevna i Kirsebærhaven og Nora i Et dukkehjem, alle i 1973.[3][4][5]

I 1975 ble Fjeldstad ansatt ved Nationaltheatret. Der har hun blant annet spilt Blanche i En sporvogn til begjær (1975), Agnes i Brand (1978), tittelrollen i Friedrich Schillers Maria Stuart (1986), Martha i Hvem er redd for Virginia Woolf? (1988), Helene Alving i Gengangere (1993), moren i Draum om hausten (1999) og Den eldre kvinna i Svevn (2005).

Lise Fjeldstad har iscenesatt fem oppsetninger av Reisen til Julestjernen på Nationaltheatret, samt Dansetimen av Astrid Saalbach i 1987 og Til Julia av Margareta Garpe i 1989, begge på Nationaltheatret. I tillegg sto hun for iscenesettingen av Fru Inger til Østeraad ved Riksteatret og Gengangere ved Teater Ibsen, begge i 2000. I 2001 iscenesatte hun Yasmina Rezas Livet × 3 ved Den Nationale Scene i Bergen. Hun har også vært instruktør og programansvarlig for fem 17. mai-festmatinéer. I 2002 iscenesatte hun Jon Fosses Ettermiddag på Riksteatret, samt Olav Duuns Medmenneske ved Rogaland Teater. I 2004 iscenesatte hun P.O. Enquists Den 25. timen ved Det Norske Teatret og Riksteatret.

I 2006 spilte hun rollen som Johanne Paus, Ibsens farmor, i NRK-miniserien En udødelig mann, som omhandler Ibsens barndom og ungdom. Lise Fjeldstad har også vært å se i en rekke filmer og fjernsynsdramaer. Hun er medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur og styremedlem i PLAN Norge. Bror til Lise Fjeldstad er næringslivsmannen og politikeren Øivin Skappel Fjeldstad.[6] Lise Fjeldstad var samboer med skuespilleren Per Sunderland.[7]

I 2023 utgav hun memoarboka Ordene i speilet.[8]

Film og fjernsyn

År Tittel Rolle Merknad
2019 Exit Mor TV-serie
2008 Hvaler Liv Hansen TV-serie
2007 Størst av alt Beate Røst TV-miniserie
2006 En udødelig mann Farmor Johanne Paus Miniserie
2006 Mirakel Fru Eek Film
1993 Fortuna Wenche Knorr Løvdahl Miniserie
1988 Borgen skole Vera TV-serie
1985 Dragens fange Tyra Film
1985 Soldatene synger ikke lenger Hilda TV
1985 Galskap! Marianne Film
1985 Brennende blomster Rosa Film
1985 The Last Place on Earth Fru Nansen Miniserie
1981 Liten Ida Idas mor Film
1977 Dagny Dagny Juel-Przybyszewska Film
1973 Kirsebærhaven Ljubov Andrejevna TV
1973 Når vi døde vågner Maja Rubek TV
1973 Et dukkehjem Nora Helmer TV
1970 Antigone Ismene TV
1969 Klabautermannen Inger Film
1968 Hilsen fra Bertha Bertha TV
1968 Lille Eyolf Aasta Almers TV
1966 Afrikaneren Elin Film
1966 Sult Liten pike Film
1964 Marenco Bitten Rojansen Film
1964 Hallo Vikings! Hun Kortfilm

Familie

Hun er datter av kapellmester Øivin Fjeldstad (1903–1983) og Julie Antoinette Skappel (1910–1996).

Priser og utmerkelser

Nominasjoner

Referanser

  1. ↑ Rygg, Maja Lise Rønneberg (1999). Hartvig Nissens skole 150 år: 1849–1999. Oslo. 
  2. ↑ «Lise Fjeldstad». sceneweb.no (på norsk). Besøkt 18. oktober 2025. 
  3. ↑ Fjernsynsteatret: Når vi døde vågner - NRK TV. Arkivert fra originalen 17. september 2024. Besøkt 18. oktober 2025. 
  4. ↑ Fjernsynsteatret: Kirsebærhaven - NRK TV. Arkivert fra originalen 27. april 2025. Besøkt 18. oktober 2025. 
  5. ↑ Øhman, Foto: Rolf (6. juni 2017). «Lise Fjeldstad: «Ibsens erotiske kraft er voldsom. Og ukjent. Og skremmende.»». www.aftenposten.no. Besøkt 18. oktober 2025. 
  6. ↑ Kristiansen, Marianne Thorshaug; Møller-Hansen (foto), Janne (26. desember 2019). «Lise Fjeldstad om søsteren: «Tone hjalp meg gjennom sorgen»». VG (på norsk). Besøkt 18. oktober 2025. 
  7. ↑ Kvalvik, Bent (4. september 2015). «Per Sunderland». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 6. oktober 2018. 
  8. ↑ «Lise Fjeldstad i ny bok: – Jeg har ingen fremtid lenger». www.vg.no. 14. november 2023. Besøkt 11. januar 2024. 
  9. ↑ «De hedres med stein i Haraldsgata». h-avis.no. 27. juni 2025. Besøkt 31. august 2025. 
  10. ↑ «Forfremmelse i St. Olavs Orden». www.kongehuset.no. Besøkt 31. desember 2025. 
  11. ↑ «– Scenekunsten er som skrift i sand». nrk.no. 28. mai 2013. Besøkt 31. august 2025. 
  12. ↑ «Rolf Gammleng-prisen». ffuk.no. Besøkt 31. mai 2025. 
  13. ↑ «Fem Hedda-priser til National». nrk.no. 3. september 2006. Besøkt 31. august 2025. 
  14. ↑ «Mottakere av Teaterkritikerprisen». Kritikerlaget. 
  15. ↑ Lyche, Lise (28. september 2014). «Lise Fjeldstad». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 25. januar 2019. 
  16. ↑ «Radioteatrets Blå Fugl». nrk.no. 31. oktober 2007. Besøkt 31. august 2025. 
  17. ↑ «Amandas historie med lenke til prisvinnere». filmfestivalen.no. Besøkt 31. august 2025. 
  18. ↑ «Vanskelig nominasjon for Amanda-prisen». Tromsø. 20. juli 1985. s. 2. 
  19. ↑ «Amanda - filmfolkets årsfest». Stavanger Aftenblad. 16. august 1986. s. 11. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Lise_Fjeldstad&oldid=36123»