Linus Pauling

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linus Pauling
Doktorgrads-
studenter		Jerry Donohue
Martin Karplus
Matthew Meselson
Edgar Bright Wilson
William Lipscomb
Nobels fredspris
1962
Nobelprisen i kjemi
1954

Linus Carl Pauling (1901–1994)[1] var en amerikansk kvantekjemiker og biokjemiker – av mange ansett som det tyvende århundres fremste kjemiker.[2][3]

Pauling var en pionér når det gjaldt å anvende kvantemekanikk innen kjemi, og han mottok nobelprisen i kjemi for sin forskning på kjemiske bindingers natur. Han ga også viktige bidrag til bestemmelsen av krystallstrukturer og proteinstrukturer, og var blant molekylærbiologiens grunnleggere.

Pauling var kjent for sine vidtfavnende kunnskaper innen uorganisk kjemi, organisk kjemi, metallurgi, immunologi, anestesiologi, psykologi, debatt, radioaktiv nedbrytning og ettervirkningene etter kjernefysiske eksplosjoner, i tillegg til kvantemekanikk og molekylærbiologi. Pauling mottok Nobels fredspris i 1962 for sin kampanje mot atomprøvesprengninger over bakken og er én av kun fire personer i historien som individuelt har mottatt to nobelpriser.[4] Han er også én av kun to som har mottatt to priser i forskjellige felt (kjemi og fred) – den andre er Marie Curie (kjemi og fysikk) – og den eneste som har mottatt to priser uten å dele den med andre.[5] Pauling signerte i 1955 Russell–Einstein–manifestet som ble utgangspunkt for Pugwash-bevegelsen som han medvirket i.[6]

Under andre verdenskrig medvirket han ikke med utvikling av atombomben. Han bidro til utvikling av panserbrytende ammunisjon og han bidro til utvikling av blodplasma til bruk i feltsykehus. For dette arbeidet ble han i 1948 tildelt Medal of Merit, USAs høyeste utmerkelse til sivile i forbindelse med andre verdenskrig. På 1950-tallet ble han forfulgt under McCartyismen.[6]

Senere i livet ble han en aktivist for regelmessig inntak av massive doser med vitamin C, en rutine som ikke har fått innpass i medisinsk praksis, men som har blitt sentral innenfor den alternative behandlingsformen ortomolekylær medisin (beslektet med ernæringsmedisin). Han mente blant annet at vitamin C kunne hjelpe mot forkjølelse og at større inntak av vitaminet ville føre til en livsforlengende effekt, men begge deler har senere blitt tilbakevist.[7]

Arbeid innenfor alternativ medisin[rediger | rediger kilde]

I 1941, i en alder av 40 år, ble Pauling diagnostisert med en alvorlig type av Bright's sykdom (i dag ville betegnelsen vært akutt eller kronisk nefritt), en dødelig nyresykdom. Ekspertene mente den gangen av Bright's sykdom var uhelbredelig. Ved hjelp av dr. Thomas Addis ved Stanford var Pauling i stand til å få sykdommen under kontroll ved bruk av Addis' den gang uvanlige lavprotein- og saltfrie diett. Addis foreskrev også vitaminer og mineraler til sin pasient.

Behandlingen Pauling mottok inspirerte ham til å utforske potensialet for å kurere sykdom ved endring av diett. Han fattet sterk interesse for behandling med C-vitaminer, gjerne i store doser, og mente dette kunne virke positivt på alt fra forkjølelse til kreft. Dette ga han også ut flere bøker om.

Paulings hypoteser om behandling med C-vitaminer har ikke latt seg dokumentere gjennom vitenskapelig forskning, tvert imot har inntak av store doser av C-vitaminer vist seg å være negativt for helsen.[8][9] Dette betraktes derfor som alternativ behandling.

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Medal of Merit, USAs høyeste utmerkelse.

Arbeider av Linus Pauling[rediger | rediger kilde]

  • Pauling, L. A Lifelong Quest for Peace, A Dialogue with Daisaku Ikeda (Jones And Bartlett Publishers) ISBN 0-867-20278-5
  • Pauling, L. The Nature of the Chemical Bond (Cornell University Press) ISBN 0-8014-0333-2
  • Pauling, L., and Wilson, E. B. Introduction to Quantum Mechanics with Applications to Chemistry (Dover Publications) ISBN 0-486-64871-0
  • Cameron E. and Pauling, L. Cancer and Vitamin C: A Discussion of the Nature, Causes, Prevention, and Treatment of Cancer With Special Reference to the Value of Vitamin C (Camino Books) ISBN 0-940159-21-X
  • Pauling, L. How to Live Longer and Feel Better (Avon Books) ISBN 0-380-70289-4
  • Pauling, L. Linus Pauling On Peace – A Scientist Speaks Out on Humanism and World Survival (Rising Star Press) ISBN 0-933670-03-6
  • Pauling, L. General Chemistry (Dover Publications) ISBN 0-486-65622-5
  • Pauling, L. A Lifelong Quest for Peace, A Dialogue with Daisaku Ikeda New Publication 2008 (I.B. Tauris) ISBN 978-1845118891
  • The Pauling Catalogue (Oregon State University Libraries) ISBN 0-9629082-3-1

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ Dunitz, J. D. (1996). «Linus Carl Pauling. 28 February 1901-19 August 1994». Biographical Memoirs of Fellows of the Royal Society. 42: 316–326. doi:10.1098/rsbm.1996.0020. 
  2. ↑ «The Scientific 100: A Ranking of the Most Influential Scientists, Past and Present». Arkivert fra originalen 9. juli 2017. Besøkt 19. desember 2010. 
  3. ↑ Horgan, J. (1993) Profile: Linus C. Pauling – Stubbornly Ahead of His Time, Scientific American 266(3), 36-40.
  4. ↑ Marie Curie, John Bardeen og Frederick Sanger er de andre. Som Watson bekrefter, var Pauling også nær å bli oppdageren av DNA-strukturen som Francis Crick, James Watson og Maurice Wilkins fikk nobelprisen for.
  5. ↑ Dunitz, s. 222
  6. ↑ 6,0 6,1 6,2 Stenersen, Øivind (2001). Nobels fredspris. Oslo: Cappelen. ISBN 8202170230. 
  7. ↑ «How Linus Pauling duped America into believing vitamin C cures colds». Vox. 27. februar 2015. Besøkt 12. april 2016. 
  8. ↑ C-vitamin Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. Frisk og funksjonell
  9. ↑ «How Linus Pauling duped America into believing vitamin C cures colds». Vox. 27. februar 2015. Besøkt 12. april 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Linus_Pauling&oldid=507127»