Lintorskemunn

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Lintorskemunn
Nomenklatur
ID-en «» er ukjent for systemet. Bruk en gyldig entitets-ID.
Populærnavn
lintorskemunn
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppeegentlige tofrøbladete planter
Ordenleppeblomstordenen
Familiekjempefamilien
TribusGratioleae
Slekttorskemunnslekta
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse:

Lintorskemunn (også kalt torskemunn, torskenebb, torskeflabb, torskekjeft, kjerringkjeft, kjerringtann, kjerringkam, smørbutt, smørbukk, torskepave, eggeblom, guttegap, teblom(me), gule dåbber, lingras, kattos, kaninblomst, gunnul-i-åkeren, hudskoblomst og bokkestgras[1]) er en plante i kjempefamilien. Planten blir omtrent 40 cm høy og har blågrønne blad og kort klase. Blomstringstida starter i juni/juli og fortsetter langt utover høsten. Blomsterporene er 10-12 mm lange. Torskemunn har eggformete kapsler som er lengre enn begerflikene. Frøene har bred vingekant.

Den finnes over hele Norge, men sjelden i nord. Planten er funnet opp til 1100 m på Hardangervidda. Arten har en sirkumpolar utbredelse.

Navn[rediger | rediger kilde]

Det norske navnet lin(torskemunn) skal henspille på at plantene ligner på lin i vekstform og bladverk. Som norsk navn på arten har rett og slett torskemunn vært brukt, men ved Artsdatabankens utarbeidelse[2] av anbefalte norske navn ble lintorskemunn valgt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Høeg, Ove Arbo (1974). Planter og tradisjon : floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973. Universitetsforl. s. 425–426. ISBN 8200089304. 
  2. Artsdatabanken «Artsnavnebasen og norske navn på høring (arkivert kopi)». Artsdatabanken. 2. september 2010. Arkivert fra originalen 10. september 2010. Besøkt 6. august 2010. «Norske navn er et viktig redskap for å skape økt interesse og engasjement for biologisk mangfold. Navnerådet for navneregisteret Artsnavnebasen har utarbeidet et sett av prinsipper for fastsetting av norske navn som navnekomiteene legger til grunn i sitt arbeid. Etter hvert som navnelistene ferdigstilles, legges norske navneforslag ut på høring. Dette gjøres for å sikre at også parter som ikke har vært direkte involvert i arbeidet i navnekomiteene får anledning til å komme med innspill.» 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Johannes Lid: Norsk-svensk-finsk flora. Det Norske Samlaget, 1985.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata