Lev Karakhan
| Lev Karakhan |
|---|
Leo «Lev» Mikhajlovitsj Karakhan (Karakhanian) (armensk Կարախանյան Լեւոն Միքայելի, russisk Лев Михайлович Карахан; født 20. januar 1889 i Tbilisi, henrettet 20. september 1937 i Moskva) var en sovjetisk bolsjevikisk diplomat av armensk slekt, fra Georgia.
Etter oktoberrevolusjonen i 1917 ble han med i det revolusjonære militærråd for RSFSR; i 1918 ble han så valgt til delegasjonsmedlem til den russiske delegasjon (sammen med blant andre Leo Trotskij og Adolf Joffe) ved fredsforhandlingene i Brest-Litovsk.
Fra 1918 til 1920 (og atter fra 1927 til 1934) fungerte han som stedfortredende folkekommissær for utenrikssaker. I denne forbindelse utferdiget han den 27. juli 1919 det såkalte Karakhanmanifestet hvori den nye sovjetstaten frasa seg alle privilegier som Tsarrussland hadde skaffet seg i Kina under Qing-dynastiet. Dette bidro sterkt til å skape interesse for den russiske revolusjon og for kommunismen i Kina, der den antiimperialistiske fjerde mai-bevegelsen var i fremmarsj.
Karakhan var sendebud i Polen 1921–1922 og i Kina 1924–1926, der han med stor smidighet visste å gjøre seg gjeldende i østasiatisk politikk. I 1926 blev Karakhan vikarierende utenrikskommissær for Georgij Tsjitsjerin. Han var senere Maksim Litvinovs nærmeste mann.
Han ble henrettet i 1937 under de stalinistiske utrenskninger. Hans hustru, Marina Semjonova, døde i 2010.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata