Legesteinkløver
Hopp til navigering
Hopp til søk
| Legesteinkløver | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Melilotus officinalis (L.) Lam., 1779 | |||
| Populærnavn | |||
| legesteinkløver[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Rekke | Blomsterplanter | ||
| Klasse | Tofrøbladete planter | ||
| Orden | Erteblomstordenen | ||
| Familie | Erteblomstfamilien | ||
| Slekt | Steinkløverslekten | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | den nordlige halvkule | ||
Legesteinkløver (Melilotus officinalis) er en ett- til toårig plante i slekten steinkløvere i erteblomstfamilien.
Planta blir 30 til 150 cm høy og blomstrer fra juli til september med gule små blomster i lange smale klaser som ut fra bladhjørnene. Stenglene er høye, kantige og forgrenet. Bladene er sme og tretallige og tannete. Frøbelgen er gulbrun og blir tre til fem mm tjukk
Legesteinkløver er ganske sjelden i Norden, men trives på åpen næringsrik grusmark som f. eks ved veikanter.
Legesteinkløver brukes som medisin for å øke gjennomstrømningen av blod og lymfe. Dette lindrer blant annet åreknuter, hemoroider og nattkramper i beina. Urten er også betennelseshemmende og smertestillende.[trenger referanse]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 7. april 2023. Besøkt 7. april 2023.
- ↑ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for legesteinkløver Melilotus officinalis som SE for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 13. september 2023.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- «Legesteinkløver». Urtekildens planteleksikon. Besøkt 27. september 2015.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Autoritetsdata