Langfjella

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Langfjella (i grønt) og Jotunheimen vist på kart over Sør-Norge, slik det brukes i norske værvarsel.

Langfjella er et samlenavn for fjellområdene fra Setesdalsheiene i sør til Dovrefjell i nord.[1] I værvarsler brukes Langfjella om fjellområdene mellom øst og vest fra og med Setedalsheiene (inkludert Hardangervidda, Filefjell og Skarvheimen) nord til Jotunheimen.[2][3][4]

Tidligere var Langfjella ofte forklart som vannskillet mellom Vestlandet og Østlandet, men i nyere tid har bedre topografisk og geologisk kjennskap gjort at det er vanskelig å betrakte fjellområdene som én fjellformasjon; dette gjelder særlig Heiane i sør hvor betydelige områder også har avløp mot sør.[1]

I dag er betegnelsen Langfjella mye brukt innen meteorologi, da fjellområdene svært ofte fungerer som et værskille mellom Østlandet og Vestlandet.[5] Værvarslingsområdet «Langfjella» omfatter fjellområdene på vannskillet mellom Østlandet og Vestlandet fra Jotunheimen og sørover.[1] Området øst for Langfjella blir da ofte nevnt som Østafjells.[6]

Langfjella er en rest av Den kaledonske fjellkjeden, og dekker bortimot 20 forskjellige fjellområder.[trenger referanse]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. 1,0 1,1 1,2 Langfjella. (2017, 22. mars). I Store norske leksikon. Hentet 25. mars 2017 fra https://snl.no/Langfjella.
  2. Rommetveit, Astrid (24. november 2010). «Meteorologens lynkurs i geografi». NRK. Besøkt 3. januar 2022. 
  3. Agdesteen, Gunhild (15. september 2009). «Dette er «Langfjella»». NRK. Besøkt 3. januar 2022. 
  4. Hotvedt, Signe Karin (17. juli 2008). «Vannskillet som forsvant». NRK. Besøkt 3. januar 2022. «Langfjella er et navn som benyttes på fjellområdene fra Setesdalsheiene i sør til og med Filefjell i nord. Noen regner også Jotunheimen og Dovre med. Fjellkjeden deler Sør-Norge i to: Vestlandet og Østlandet.» 
  5. Sivle, Anders (21. september 2009). ««Langfjella,» sa du?». yr.no. Besøkt 25. mars 2017. 
  6. Rommetveit, Astrid (24. november 2010). «Meteorologens lynkurs i geografi». yr.no. Besøkt 25. mars 2017. 
Autoritetsdata