Kristian Emil Schreiner
| Kristian Emil Schreiner |
|---|
Kristian Emil Schreiner (1874–1957) var en norsk anatom, kjent for sine studier av nordmenns fysiognomi.[1]
Liv og arbeid
Bakgrunn og utdannelse
Kristian Emil var sjette sønn av grossisten Christian Emil Schreiner (1829-1879) og hans hustru Bethy Gerhardine Bødtker (1832-1910). Han var i slekt med pedagogen Emil Schreiner.
Faren var sønn av kjøpmannen Peter Heinrich Schreiner fra Flensborg i Danmark.
Han tok cand.med. i 1899 på et arbeide om slimål med professor Gustav Adolph Guldberg som veileder. Han studerte videre anatomi i Würzburg 1899–1900, embryologi i Praha 1900–01 og cytologi i Liège 1901–02. Han tok doktorgraden i 1902 på et nyre-arbeide.
Karriere
han ble ansatt som leder av den biologiske stasjonen i Drøbak sammen med kona Alette; de hadde gidtet seg i 1900.
De forsket på hvordan kjønnsceller modnes og utga i 1904 Über das Generationsorgan bei Myxine glutinosa. Han ble universitetsstipendiat i biologi i 1904, prosektor i histologi i 1906 og professor i anatomi i 1908, samt bestyrer for Anatomisk institutt til han gikk av i 1945.
På 1920- og 30-tallet studerte han rasebiologi sammen med Halfdan Bryn og utga Die Somatologie der Norweger nach Untersuchungen an Rekruten i 1929, basert på analyser av nordmenns fysiologi, basert på rekrutter til militærtjenesten.
I 1935 utkom Zur Osteologie der Lappen i to bind, basert på innsamlede skjeletter av samer, hovedsakelig gravd opp mellom 1914 og 1922 fra kirkegårder i bruk fra 1600-1800. Skoltesamiske levninger fra aktive kirkegårder ble også hentet ut, til sterke protester fra lokale russisk-ortodokse prester. I minst ett tilfelle ble liket etter en nylig avdød gravd opp, renkokt i lut og sendt til de Schreinerske samlinger.
Zur Osteologie der Lappen fikk på folkemunne i Finnmark navnet «hodeskalleboka». Både boken og ikke minst innsamlingsmetoden, der samiske kristne graver ble skjendet, er blant annet av samer blitt ansett som rasistisk. Schreiner beskjeftet seg imidlertid ikke rasehygiene, noe som på hans tid var en forskningsdisiplin som ennå ikke var helt diskreditert.
Crania Norvegica I/II utkom i 1939.
Schreiner var Edvard Munchs lege og ble ofte malt.
Under den andre verdenskrig ble han en skuffelse for okkupasjonsmakten, som snart skulle oppdage at han og hans forskning ikke stod til nazistisk raseforsknings forventninger. Selv om han kunne benytte begreper som kortskaller eller langskaller, avviste han at distinksjonen hadde noen betydning som gjorde ene ene type mindreverdig den andre. Han protesterte mot tyske forordinger og var fra september 1941 til juli 1942 fengslet på Grini. Også hans sønn Johan ble fengslet.
Han og hustruen jobbet stort sett sammen om forskningen. De var foreldre til historikeren Johan Schreiner og juristen Fredrik Schreiner.
Utmerkelser
- Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning 1917 «for fremragende arbeider på histologiens område».
Utgivelser
- K. E. Schreiner og A. Schreiner (1918–1921). Menneskeorganismen. Lærebok for studerende og lærere. [3 bind]