Knut Lier-Hansen

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Knut Lier-Hansen

Knut Lier-Hansen (født 8. september 1916Rjukan, død 28. mars 2008, samme sted[1]) var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Lier-Hansen ble født og vokste opp på Rjukan. Rundt 1940 var han sersjant i Hæren og forsøkte å slå tilbake mot det tyske angrepet på Norge i 1940 blant annet under trefninger ved Gransherad. Han sluttet seg senere til den norske motstandsbevegelsen Milorg.[1] Hans mest kjente oppdrag var senkningen av jernbanefergen DF «Hydro» i 1944, som var den siste av Tungtvannsaksjonen.[2] Fergen var lastet med tungtvann som skulle transporteres til Tyskland. Etter å ha plassert eksplosiver under dekk om natten, måtte sabotørene vente til fergeavgang om morgenen for å forsikre seg om at aksjonen ble vellykket. Da fergen forlot havnen som planlagt om morgenen, rømte Lier-Hansen fra området og til Einar Skinnarlands hus. Eksplosivene detonerte kort tid etter, og fergen gikk ned midt på Tinnsjøen. 18 mennesker – hvorav 14 sivile – ble drept i aksjonen. Senkningen av DF «Hydro» bidro imidlertid til å forsinke tyskernes tungtvannsprogram.[3] Da krigen var over 8. mai 1945, ble Lier-Hansen utkalt sammen med Henry Johansen og en annen motstandsmann for å pågripe rikskommissær Josef Terboven. De ankom Skaugum der Terboven hadde tilhold, men ble avvist av de tyske vaktene. Like etter begikk Terboven selvmord ved å sprenge seg selv.[4]

Etter krigen deltok han i filmen Kampen om tungtvannet.[5] Han mottok også dødstrusler flere ganger i forbindelse med årsmarkeringer for senkningen av SF «Hydro».[6][7]

Knut Lier-Hansen ble tidelt flere krigsmedaljer for sin innsats under andre verdenskrig. Han arbeidet det meste av sitt voksne liv på Norsk Hydro og var aktiv i Heimevernet. Han var også en av initiativtakerne til foreningen Rjukan Sykehus Venner.[8]

Politiker og organisasjonsleder Stein Lier-Hansen er sønn av Knut Lier-Hansen.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Hopp opp til: 1,0 1,1 Jakobsen, Ottar (2010). Dagbladet. Beretningen om et avismord. Oslo: Baskerville. s. 60. ISBN 978-82-8187-048-2. 
  2. «NRK TV – Fakta på lørdag» (på norsk). Besøkt 12. mai 2019. 
  3. Bolme, Stig (20. februar 2004). «60 år siden tungtvannsaksjon». NRK. Besøkt 26. mars 2010. 
  4. Jakobsen, 2010: s. 57–58
  5. (en) [ Knut Lier-Hansen] på Internet Movie Database
  6. Bondø, Tor-Hartvig (16. oktober 1993). «Truet på livet». Verdens Gang. s. 12. 
  7. «Faren måtte sende naboer i døden». www.vg.no (på norsk). Besøkt 12. mai 2019. 
  8. «Krigshelt Knut Lier-Hansen død». Radio Rjukan (på norsk). Radio Rjukan. Arkivert fra originalen 12. mai 2019. Besøkt 12. mai 2019. 
  9. Elisabeth Helgeland Wold (6. mai 2014). «Preget av industrioppvekst». Dagsavisen. Besøkt 29. mai 2019. «Vi som er vokst opp i Rjukan i etterkrigstida opplevde velferd og hadde det trygt og godt. En eksportindustri genererer robuste velferdssamfunn og det er fremdeles viktig å ha en stor eksportindustri. Industrimiljøet var et bra miljø å vokse opp i, hvor folk tok vare på hverandre og hadde et bra sosialt liv. Faren min, Knut Lier-Hansen, var en av de tre sabotørene som sprengte ferja så tungtvannet ble utilgjengelig for tyskerne.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Autoritetsdata