Knut Hoem (1970)

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Knut Hoem

Knut Ameln Hoem (født 1970) er en norsk litteraturkritiker og litteraturanmelder i NRK.

Virke[rediger | rediger kilde]

Hoem er cand. philol. med tysk litteratur som hovedfag, og bodde i Berlin fra 1997 til 1998 der han skrev sin hovedoppgave om den tyske forfatteren Günter Grass.[1] Han har vært ansatt i NRK siden 1999, der han fra 2000 var programleder for radioprogrammet Ordfront, som tok over for «Kritikertorget». Han har også vært medredaktør i tidsskriftet Vagant.

Sommeren 2003 overtok Siss Vik da Hoem etter å også ha bidratt til fjernsynsprogrammet Stereo, skrev fast i Klassekampen fra Sverige.[2][3] Så hadde han bidrag til Bokprogrammet. Fra januar 2007 ledet han P2 sitt nye og ukentlige teaterprogram Scenerom ett års tid, og fra høsten 2009 kommenterte han for Kulturnytt.[4] Han har også skrevet en reiseguidebok til Berlin (Berlin. En veiviser) som utkom i 2010 med oppdatert utgave i 2014.

I intervju med Dagens Næringsliv nevnte Hoem «Rødt og svart» av Stendhal, og Franz Kafkas dagbøker som to av sine favorittbøker.[5]

Han er sønn av forfatteren Edvard Hoem og psykolog Signe Ameln.[3]

Bokutgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Knut A. Hoem, Geschichte aus zweiter Hand. Zu Geschichte und Intertextualität in Ein weites Feld von Günter Grass, hovedfagsoppgave til cand.philol. ved Universitetet i Oslo, 83 sider, 1999
  • Berlin. En veiviser. Oslo: Spartacus, 2010. ISBN 9788243005372

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Hoem bodde i Dresden i 1995, fremgår det av Bjørn Brøymers artikkel Blir aldri ferdig med Berlin i Aftenposten den 22. mai 2010, som også nevner at Hoem var oppvokst i Bergen og flyttet til Oslo i 1992.
  2. Hoem tok et pappapermisjonsår og bodde i Reimersholme, en bydel av Stockholm, og skrev om svenske kulturlivet, men også om pappapermisjon, som «Min sønn, Karrieredödaren» i Klassekampen den 20. januar 2004.
  3. 3,0 3,1 Marte Stubberød, I lytternes tjeneste, Klassekampen den 5. april 2003.
  4. Kulturstemmen fra Sandviken i Bergens Tidende den 26. september 2009.
  5. Hans formative bøker er nevnt i notisen på nattbordet fra Dagens Næringsliv den 16. februar 2013.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata