Edvard Hoem

Edvard Arnt Hoem (født 1949) er en norsk forfatter, dikter, biograf, oversetter og dramatiker som skriver på nynorsk.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Hoem vokste opp som odelsgutt og med en far som var emissær. Han bodde i Molde fra han var 14 til 19 år.

Han debuterte med diktsamlingen Som grønne musikantar i 1969. Han kom med sin andre bok i 1970, Landet av honning og aske, en diktsamling som Hoem selv kalte en «lyrisk roman».^[1] Han fikk sitt store gjennombrudd med romanen Kjærleikens ferjereiser i 1974, da var han 25 år gammel. For romanen fikk han Kritikerprisen for årets beste voksenbok.

Hans utdannelse omfatter filosofi og litteraturvitenskap mellomfag ved Universitetet i Oslo.

I 1970-årene var Hoem aktiv i ml-bevegelsen og AKP(m-l).^[2]^[3] Han var tilknyttet Det Norske Teatret i 1976 og 1980–1986 som husdikter og dramaturg. Han var teatersjef ved Teatret Vårt i Molde i perioden 1997–1999, og har blant annet markert seg som EU-motstander.^[4]

Hoem har mottatt mange stipendier og utmerkelser. Fra 2011 ble han tildelt statsstipend.^[5] I 2020 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.^[6]

Hoem har skrevet en serie om livshistorien til sin oldefar, farfar og farfarens bror «Slåttekar i himmelen», «Bror din på prærien», «Land ingen har sett» og «Liv andre har levd». Boka «Jordmor på jorda» handler om hans tippoldemor på morssiden.^[7]

Hoem har i mange år arbeidet med en firebindsbiografi om Bjørnstjerne Bjørnson. Første bind ble gitt ut i forbindelse med Bjørnson-jubileet i 2010. Fjerde bind ble utgitt i begynnelsen av 2013.

I 1997 tok Hoem initiativ til å etablere Det norske Shakespeareselskap og ble selskapets første leder. I 2014 ble han utnevnt til æresmedlem i selskapet.

Han er bosatt i Oslo.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

(no) Publikasjoner av Edvard Hoem i BIBSYS

Romaner[rediger | rediger kilde]

1971: Anna Lena (nyutgivelse 2024)
1974: Kjærleikens ferjereiser
1978: Gi meg de brennende hjerter 1. Melding frå Petrograd
1980: Fjerne Berlin. Gi meg de brennande hjerter 2
1984: Prøvetid
1985: Heimlandet Barndom
1987: Ave Eva
1991: I Tom Bergmanns tid
1993: Engelen din, Robinson
1996: Tid for klage, tid for dans
Frøken Dreyers musikkskole
2003: Roerne i Christiania (dokumentarroman)
2004: Kom fram, fyrste! (historisk roman)
2005: Mors og fars historie (biografisk roman)
2010: Jordmor på jorda
2014: Slåttekar i himmelen (biografisk roman)
2015: Bror din på prærien (biografisk roman)
2016: Land ingen har sett (biografisk roman)
2017: Liv andre har levd (biografisk roman)
2018: Jordmor på jorda (biografisk roman)
2020: Felemakaren
2023: Husjomfru
2024: Ung mann vil ut (selvbiografisk roman)^[8]

Skuespill[rediger | rediger kilde]

1973: Kvinnene langs fjorden
1977: Tusen fjordar, tusen fjell og Musikken gjennom Gleng
1979: Der storbåra bryt
1982: God natt, Europa
1983: Lenins madame
1995: Meisteren og Mirjam
2002: Audun Hestakorn

Dikt, biografier og annen litteratur[rediger | rediger kilde]

1969: Som grønne musikantar (diktsamling)
1970: Landet av honning og aske : frå dei bleike myrer med den våte vind (diktsamling)
1982: Du er blitt glad i dette landet (diktsamling)
1987: Landkjenning Romsdal
1989: 1989: Sankt Olavs skrin – Dramatisk fortelling
1989: Til ungdommen, Nordahl Griegs liv
Olav Engelbrektsson – Opera (1993) (musikk: Henning Sommerro) Denne operaen er siden 1993 og frem til i dag (2009) satt opp som «sommeropera» på Steinvikholm slott i Trondheimsfjorden.
1994: I kampens hete (essay)
1994: Bibelhistorier
2003: Eystein av Nidaros (operalibretto; musikk: Henning Sommerro)
2003: Kristuskonfigurasjonar – Lesestykke til bruk i tida frå første desember til trettandedag jul
2003: Den fattige Gud – salmar og balladar
Biografiserien om Bjørnstjerne Bjørnson:
- 2007: Faderen. Peder Bjørnson forsvarer seg – eit mannsportrett frå det 19. hundreåret – biografi om Bjørnstjerne Bjørnsons far, ISBN 978-82-495-0429-9
- 2009: Villskapens år – Bjørnstjerne Bjørnson 1832–1875, ISBN 978-82-495-0288-2
- 2010: Vennskap i storm – Bjørnstjerne Bjørnson 1875–1889, ISBN 978-82-495-0747-4
- 2011: Syng mig hjæm – Bjørnstjerne Bjørnson 1890–1899, ISBN 978-82-495-0855-6
- 2013: Det evige forår – Bjørnstjerne Bjørnson 1899–1910, ISBN 978-82-495-1062-7

Gjendiktninger (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Årstallene angir når Hoems gjendiktning ble publisert:

1981: Kong Lear av William Shakespeare
1985: Romeo og Julie av William Shakespeare
1990: Kjøpmannen i Venezia av William Shakespeare
1993: Troilus og Kressida av William Shakespeare
1996: Othello av William Shakespeare
1997: Når trollet skal temmast av William Shakespeare
1998: Richard III av William Shakespeare
1999: Macbeth av William Shakespeare
2000: Som du vil av William Shakespeare
2004: Eit draumspel av August Strindberg
2008–2009: Kong Henrik IV – Del I, II av William Shakespeare
2013: Hamlet av William Shakespeare
2015: Brand av Henrik Ibsen

Priser[rediger | rediger kilde]

Sunnmørsprisen 1974, for Kjærleikens ferjereiser
Kritikerprisen 1974, for Kjærleikens ferjereiser
Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts fond 1978
Aschehougprisen 1985
Nynorsk litteraturpris 1987, for Ave Eva^[9]
Doblougprisen 1988
Melsom-prisen 1988
Gyldendals legat 1989
Sarpsborgprisen 1993
Bibelprisen av Det Norske Bibelselskap for gjenfortellingen av Bibelen 1995
Emmausprisen 2004, for Kristuskonfigurasjonar
Melsom-prisen 2006, for Mors og fars historie
Petter Dass-prisen 2007, for Mors og fars historie
Ibsenprisen 2008, for Mikal Hetles siste ord
Ikaros-prisen
Neshornet, Klassekampens kulturpris 2009
Språkprisen 2013^[10]
Bragesprisens hederspris 2019^[11]
Nynorsk litteraturpris 2023, for Husjomfru^[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

↑ «Lyrisk roman». Fjell-Ljom. Røros. 6. november 1970. «Lyrisk roman er nemninga forfattaren sjøl nyttar om boka Landet av honung og aske (Noregs boklag), den andre Edvard Hoem har skrive.»
↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. august 2010. Besøkt 2. september 2010.
↑ http://www.dagbladet.no/nyheter/2003/07/27/374521.html
↑ Astrid Hygen Meyer: Hoem Sapiens - Portrettintervju i Klassekampen 7. desember 2019
↑ «Edvard Hoem tildelt statsstipend». Forlaget Oktober. 4. oktober 2011. Arkivert fra originalen 16. oktober 2011. Besøkt 5. oktober 2011.
↑ «Utnevnelse til St. Olavs Orden». www.kongehuset.no (på norsk). Besøkt 5. februar 2020.
↑ Kraft, Nina. «Edvard Hoem 70 år: De små furukonglene ved veikanten». Bok og Bibliotek. Arkivert fra originalen 25. september 2019. Besøkt 26. desember 2019.
↑ Hegdal, Ola (29. november 2024). ««Fortel levande om dei store vendepunkta i livet»». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 1. desember 2024.
↑ ^9,0 ^9,1 (no) «Nynorsk litteraturpris» i Store norske leksikon
↑ «Hoem i 70: – Han mestrer alt han prøver på». www.vl.no (på norsk). Besøkt 29. mars 2019.
↑ Pettersen, Petter (21. november 2019). «Hoem årets vinner av Brageprisens hederspris». NRK. Besøkt 24. november 2019.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Presentasjon av Edvard Hoem i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
(no) www.edvardhoem.no
(no) NRK: Lydfiler med Edvard Hoem
(no) Edvard Hoem Arkivert 23. januar 2021 hos Wayback Machine. i Norske Dramatikeres Forbund
(no) Edvard Hoem i NRK Forfatter
(no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Edvard Hoem, bøker om Edvard Hoem

Forrige mottaker: Jens Bjørneboe	Vinner av Kritikerprisen (1974)	Neste mottaker: Sigbjørn Hølmebakk
Forrige mottaker: Cecilie Løveid	Vinner av Aschehougprisen (1985)	Neste mottaker: Rolf Jacobsen
Forrige mottaker: Kjartan Fløgstad	Vinner av Nynorsk litteraturpris (1987)	Neste mottaker: Johannes Heggland
Forrige mottaker: Paal-Helge Haugen	Norsk vinner av Doblougprisen delt med Jan Erik Vold (1988)	Neste mottaker: Eldrid Lunden og Åge Rønning
Forrige mottaker: Liv Køltzow og Øystein Lønn	Vinner av Gyldendals legat delt med Gunnar Staalesen (1989)	Neste mottaker: Sigmund Mjelve og Atle Næss
Forrige mottaker: Ingen – Hoem var først	Vinner av Bibelprisen fra Det Norske Bibelselskap (1995)	Neste mottaker: Kjetil Bang-Hansen, Jannicke Tindberg og Svein Tindberg
Forrige mottaker: Inger Lise Rypdal	Vinner av Petter Dass-prisen (2007)	Neste mottaker: Kronprinsesse Mette-Marit
Forrige mottaker: Christopher Grøndahl	Vinner av Ibsenprisen (2008)	Neste mottaker: Christopher Nielsen
Forrige mottaker: Åsa Linderborg og Kåre Lunden	Vinner av Neshornet, Klassekampens kulturpris (2009)	Neste mottaker: Christine Koht og Geir Berdahl

Autoritetsdata

[1] «Lyrisk roman». Fjell-Ljom. Røros. 6. november 1970. «Lyrisk roman er nemninga forfattaren sjøl nyttar om boka Landet av honung og aske (Noregs boklag), den andre Edvard Hoem har skrive.»

[2] «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. august 2010. Besøkt 2. september 2010.

[3] ttp://www.dagbladet.no/nyheter/2003/07/27/374521.html

[4] Astrid Hygen Meyer: Hoem Sapiens - Portrettintervju i Klassekampen 7. desember 2019

[5] «Edvard Hoem tildelt statsstipend». Forlaget Oktober. 4. oktober 2011. Arkivert fra originalen 16. oktober 2011. Besøkt 5. oktober 2011.

[6] «Utnevnelse til St. Olavs Orden». www.kongehuset.no (på norsk). Besøkt 5. februar 2020.

[7] Kraft, Nina. «Edvard Hoem 70 år: De små furukonglene ved veikanten». Bok og Bibliotek. Arkivert fra originalen 25. september 2019. Besøkt 26. desember 2019.

[8] Hegdal, Ola (29. november 2024). ««Fortel levande om dei store vendepunkta i livet»». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 1. desember 2024.

[SNL-9] 9,0 ^9,1 (no) «Nynorsk litteraturpris» i Store norske leksikon

[10] «Hoem i 70: – Han mestrer alt han prøver på». www.vl.no (på norsk). Besøkt 29. mars 2019.

[11] Pettersen, Petter (21. november 2019). «Hoem årets vinner av Brageprisens hederspris». NRK. Besøkt 24. november 2019.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]