Klokkelyngslekta
| Klokkelyngslekta | |||
|---|---|---|---|
 Purpurlyng (Erica cinerea)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Erica L., 1753 | |||
| Synonymi | |||
| Philippia | |||
| Populærnavn | |||
| klokkelyngslekta | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Dekkfrøete planter | ||
| Klasse | Tofrøbladete planter | ||
| Orden | Lyngordenen | ||
| Familie | Lyngfamilien | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 700 | ||
| Habitat | terrestrisk | ||
| Utbredelse | Afrika, middelhavsområdet og Europa | ||
| Inndelt i | |||
Klokkelyngslekta (Erica) er en planteslekt med over 700 arter av blomsterplanter i lyngfamilien (Ericaceae).
De fleste arter er små busker fra 0,2 – 1,5 meter høye, selv om noen er enda høyere; den høyeste er Erica arborea som blir 6-7 meter høy i middelhavsområdet, og enda høyere på Kanariøyene. Alle er eviggrønne med meget små nåle-lignende blader, som er 2-15 mm lange. Blomstene befinner seg hos de fleste arter i bladhjørnene eller på endestilte stilker. Blomstene er hvite til mørk rosa. Plantene brukes som hageplanter og prydplanter på grunn av sine blomster.
Majoriteten av artene er endemiske i Sør-Afrikas fynbos-vegetasjon. De resterende 70 artene eller så er viltvoksende i andre deler av Afrika, middelhavsområdet og Europa.
I Norge vokser artene klokkelyng og purpurlyng.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata