Kari Buen
Hopp til navigering
Hopp til søk
| Kari Buen |
|---|
Kari Buen (også kjent som Kari Brynjulfsson; 1938–2025)[1][2] var en norsk billedhugger fra Hjartdal. Kari Buen er særlig kjent for sitt arbeid med relieff, skulpturer, treskjæringsarbeid og tegninger.[3]
Hun studerte ved Kunstskolen i Trondheim under Karl Johan Flaathe i perioden 1958–1960, ved Statens kunstakademi i Oslo under Per Palle Storm og Roar Wold i årene 1963–1966 og 1973–1974, ved Rauland-akademiet under Knut Skinnarland i 1978–1979, og debuterte på Høstutstillingen i Oslo i 1960.[4]
Omtale i Aftenposten 2018 (80-årsmarkering): «I løpet av sitt kunstnervirke har hun stått for en rekke minnesmerker i form av relieffer og portrettbyster, hovedsakelig i Telemark, hvor hun kommer fra, men også ellers i landet. Blant minnesmerkene er relieffet av Bondeopprøret i Ambjørndalen 1540 å regne som et hovedverk. Dette står ved Hjartdal kyrkje. Hun har også utformet en rekke statuetter til priser og premier. Arbeidene er for det meste utført i bronse eller steingods. Kunstneren er kjent for sine karakteristiske og levende portretter, samt for sine fabulerende og folkelige motiver, ofte hentet fra Telemarks kulturhistorie. Hun har arbeidet i en naturalistisk stil, og er opptatt av rytme og bevegelse i sine skulpturer.»
Verksliste (utvalg)
[rediger | rediger kilde]Offentlige minnesmerker (utvalg)
[rediger | rediger kilde]- 1980: Minnesmerke over spelemannen Gjermund Haugen (1914–1976), ved Notodden kirke[4]
- 1988: Minnesmerke over kunstner og gullsmed Thorbjørn Lie-Jørgensen (1900–1961), ved Notodden kirke[5]
- 1990: Minnesmerke (relieff) over bondeopprøret i Hjartdal i 1540, ved Hjartdal kirke[6][7][8]
- 1991: Minnesmerke over Hæge og Eivind Tveiten, ved Eidsborg stavkirke og Vest-Telemark museum
- 1993: Bauta til minne om Helena Bu Dagestad (1867–1947), ved Vinje kirke, Voss
- 1999: Bauta til minne om juristen, stortingsmannen og nynorskforkjemperen Ketil Skogen (1884–1970), Gvarv, Midt-Telemark
- 2000: Minnesmerke over Anne Bamle (1884–1972), ved Heddal bygdetun, Notodden[9]
- 2000: Minnesmerke over atleten Helge Løvland (1890–1984), Froland[10]
- 2000: Minnesmerke over spelemannen Anders Kjerland (1900–1989), Granvin
- 2000: Plakett for Anne Bamle (1884–1972), ved Heddal bygdetun[9] – Anne Bamle var en bunadstilvirker fra Telemark som var kjent blant annet for å ha tilvirket øst-telemarksbunad til kronprinsesse Märtha
- 2001: Minnesmerke over offiser og generalmajor Olaf Rye (1791–1849), Bø i Telemark.
- ?: Minnesmerke over komponisten Eivind Groven (1901–1077) og spelemannen Olav Groven (1895–1929), ved Eidsborg stavkirke og Vest-Telemark Museum
- ?: Minnesmerke over fløytisten Alf Andersen (1928–1962), ved Notodden kirke
- ?: Minnesmerke over lyrikeren Olav Skogen (1903–1960), ved Notodden kirke.
- ?: Minnesmerke over «bygdehøvdingen» Ola Perstølen (1877–1969), Ål
- ?: Minnesmerke over spelemannen Kristian Øvrevollseie (1910–1973), Hovet i Hol kommune
- ?: Minnesmerke over forkynner og hjelpearbeider Alma Halse (1907–1969), Alta
Figurer (utvalg)
[rediger | rediger kilde]- «Jenta under Gaustafjell» (Segna om Tirilill Tove)
- «Jenta under Drøymarnuten»
- «Fugge-Kari 1» – motivet er Kari Varen fra Åmotsdal (født i 1772),[11] som var en kjent kveder[12]
- «Fugge-Kari 2»
- «Olea Crøger» – Olea Crøger (1801–1855) er kjent for sitt arbeid med å samle inn folkeviser, også i samarbeid med Magnus Brostrup Landstad
- "Anne Bamle", se over (laget både som plakett og figur)
- «Valdresjenta»
- Fykerudstatuetten, Lars Fykerud [13]
- «Heddalsjenta» (Heddal Sparebanks kulturpris)[14][15]
- Hjartdal kommunes kulturpris[15]
- «Agnes»
- «Signe Marie»
- «Dagny»
Veggrelieffer (utvalg)
[rediger | rediger kilde]- «Kivlemøyane»
- «Mor Greivjord» (Segna om kona som tok til seg ungar under Svartedauden)
- «Myllarguten»
- «Maria og Jesusbarnet»
Familie
[rediger | rediger kilde]Kari Buen kom fra den kjente kunstnerslekten Buen fra Jondalen og Tuddal, og var datter av spelemannen Anders A. Buen og kvedaren Margit Buen, og søster av folkemusikerne Hauk Buen, Knut Buen og Agnes Buen Garnås.[16][17][18][15]
I studietiden giftet hun seg med fiolinisten Hans Brynjulfsson.[6] I voksen alder flyttet hun tilbake til Telemark, og bodde på Notodden,[15] i Tuddal, på Notodden og i Hjartdal.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «Kari Buen». Norsk kunstnerleksikon (på norsk). 19. april 2023. Besøkt 13. april 2024.
- ↑ «Buen, Kari (1938 - )». digitaltmuseum.org. Besøkt 3. april 2021. «ALTERNATIVT NAVN Brynjulfsson, Kari Buen»
- ↑ Pedersen, Jarle (19. september 2008). ««Tilbakeblikk» gjennom 50 år». Telemarksavisa (på norsk). Besøkt 3. april 2021. «Etter at hun flyttet til Notodden i 1997 har Buen produsert disse arbeidene: Talleiv Røysland, kveder, Lårdal, Kjetil Skogen, portrettbyste, Gvarv stasjon, Anne Bamle, relieff, Svintråberget, Anders Kjærland, relieff, spelemann, Granvin i Hardanger, Helge Løvland, olympisk mester i tikamp, Froland stadion. | I tillegg har Buen laget mange kulturpriser, blant annet Hjartdal kommunes kulturpris. Den mest kjente er nok Heddalsjenta - som er delt ut på Notodden 23 ganger.»
- ↑ 4,0 4,1 «Kari Buen». Norsk kunstnerleksikon (1982-1986). Besøkt 3. april 2021.
- ↑ Arntzen, Jon Gunnar (25. februar 2020). «Thorbjørn Lie-Jørgensen». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 3. april 2021. «Portrettrelieff av Kari Buen, 1988; i fjellveggen ved Notodden kirke, Notodden»
- ↑ 6,0 6,1 «Relieff som spesialitet». www.pressreader.com. Varden (via Pressreader.com). 23. januar 2013. Besøkt 3. april 2021. «Bondeopprøret i Hjartdal er den største og artigste jobben Kari Buen har hatt som skulptør.»
- ↑ «Spelet om bondeopprøret». www.hjartdalsbygda.no. 24. september 2012. Arkivert fra originalen 17. september 2021. Besøkt 3. april 2021. «Vi har lenge hatt eit skilt med tekst ”Bondeopprør” ved E134 i Hjartdal. Dei som følgjer skiltet i våre dagar, kan ikkje vente seg mykje liv når dei kjem fram Det vi har, er eit minnesmerke, eit flott minnesmerke laga av Kari Buen, men bønder i opprør ser ein lite til!»
- ↑ «Bondeopprøret i Telemark 1540». digitaltmuseum.no. Besøkt 3. april 2021. «Minnesmerket er oppført ved Hjartdal kyrkje, og relieffet er utført av Kari Buen.»
- ↑ 9,0 9,1 «Kultur-året 2000». Telen (på norsk). 3. januar 2001. Besøkt 3. april 2021. «Andreas Soltvedt mottar samtidig Heddal Sparebanks kulturpris for 1999, bedre kjent som «Heddalsjenta». [---] Minneplaketten over bunadskunstneren Anne Bamle, signert Kari Buen, kommer på plass i Svintrudberget ved Bygdetunet.»
- ↑ «Avduker minnesmerke over Løvland». fvn.no. 8. juni 2001. Besøkt 19. november 2025. «Minnesmerket er et bronserelieff som viser Løvland omkranset av motiver fra ulike øvelser i tikampen. [---] Kari Buen fra Jondalen i Buskerud har gått på Kunsthåndverksskolen og Statens Kunstakademi. Løvland-monumentet er hennes 23. minnesmerke.»
- ↑ «Varen». historier.no. Besøkt 19. november 2025. «Det var evnerike og handige folk på Varen, og det heittest så tidt når tala kom inn på dei at dei var av «vareskallane.» Det var då mange som var bråfeige såleis døydde i same året (1774) tvo gutar Jon og Gunnar 28 og 26 år og kona av Halvor Bergit Åmundsdtr., mor åt Fugge-Kari f. 1772. Ho vart 35 år. Halvor døydde 1786 – 44 år. Lars døydde 1801 — 67 år. Han var far åt Olav Larsson storsnikkar og målar — 10/3-1849 — 82 år. | Ei stor ætt har runne frå Halvor og Bergit Varen med Kari og Ingebjørg.»
- ↑ «Garnås, Ingvill Marit Buen». Folkemusikk.no (på norsk). Besøkt 19. november 2025. «Gjennom arbeidet til mor si har ho fått låne øyre til svært mange av dei beste kvedarane i den eldre generasjonen. Ho har elles bruka mykje tid på arkivopptak, tekst- og notenedskrifter frå 1800-talet. I den samanheng kan det nemnast at Lindeman skreiv ned tonestoff etter tipp-tipp oldefar hennar, Torstein R. Gvåle i Tuddal, og at Landstad møtte den segnomsuste tipp-tipp-tipp oldemora, ”Fugge-Kari”, Kari Varen frå Åmotsdal.»
- ↑ Håkonsen, Anette (24. august 2002). «Minnerik Fykerud». Telemarksavisa (på norsk). Besøkt 4. desember 2025. «Det var en rørt musiker som mottok statuetten som er laget av hans søster, Kari Buen. Juryen mente det var unødvendig å fortelle hva Knut Buen står for innenfor folkemusikken,»
- ↑ «KULTUR-ÅRET 2000». Telen (på norsk). 3. januar 2001. Besøkt 19. november 2025.
- ↑ 15,0 15,1 15,2 15,3 PEDERSEN, JARLE (19. september 2008). ««Tilbakeblikk» gjennom 50 år». Telemarksavisa (på norsk). Besøkt 19. november 2025.
- ↑ Ruud, Jørund A. (1993). Telemark: skjønnhet og kraft. Skien: Telemark fylkeskommune. ISBN 8299301904.
- ↑ «Hauk Buen». Store norske leksikon. 25. februar 2020. Besøkt 12. april 2021.
- ↑ «Knut Buen». Store norske leksikon. 25. februar 2020. Besøkt 12. april 2021.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]Autoritetsdata