Kai Nielsen
| Kai Nielsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | Svendborg | ||
| Nasjonalitet |  dansk | ||
| Felt | Skulptur | ||
| Utdannelse | Kunstakademiet i København | ||
Kai Nielsen (født 26. november 1882 i Svendborg, død 2. november 1924 i Frederiksberg) var en dansk billedhugger.
Bakgrunn og arbeid
[rediger | rediger kilde]
 Kai Nielsen var sønn av urmaker Christian Nielsen og Anna Maria, og broren til arkitekten Viggo Berner Nielsen. I 1901 kom Nielsen til København der han arbeidet som malersvenn. Han gikk på Kunstakademiet i København, der han var elev 1902–06.[1] Nielsen var inspirert av Auguste Rodin og barokken da han han i ungdomsverk som «Naken» (1908) og «Marmorpiken» (1909–10) formet en livsnær og frodig svulmende stil som markerte noe nytt i dansk skulptur.[1] I statuetter som «Pike som piller tær» (1907) og «Fornem dame gnir sig på hoften med kamferspiritus» (1909) har Nasjonalgalleriet i Oslo gode prøver på denne nyskapende kunsten.[1] Et hovedverk er den pompøse granittstatuen av Mads Rasmussen i Fåborg museum (1912–14).[1] Like ved, på byens torg, står hans mektige «Ymerbrønd» (1913–15).[1] På Blågårdsplads i København utførte han samtidig en større utsmykning av 22 granittskulpturer.[1] Av seinere arbeider må nevnes «Granittøsen» (1915), «Leda med svanen» (1918), «Leda uten svanen» (1920) og «Venus med eplet» (1918–20).[1] Til Glyptoteket i København utførte han 1920 den frodige «Vannmoderen», som seinere ble overført til Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden utenfor Oslo.[1] For Bing & Grøndahls Porcelænsfabrik lagde han flere humørfylte keramiske småfigurer.[1] Mange av Kai Nielsens arbeider er kommet til Norge.[1] Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet eier, i tillegg til de allerede nevnte, åtte skulpturer, blant annet portretthoder av Ludvig Karsten (1922) og Axel Revold.[1] Bergen Billedgalleri eier et marmoreksemplar av Revold-bysten (1922–23).[1] I Frognerparken i Oslo finnes «Mor og barn» i svart granitt (1917), ved Oslo rådhus portrett-hermen av Fridtjof Nansen (1921).[1] For skipsreder Klaveness på Lysaker lagde han i 1919 den sterkt bevegede gruppa «Zeus og Io», som også befinner seg i en replikk i Henie-Onstad Kunstsenter.[1] Artikkelsamlingen Lidt om skulptur kom ut posthumt i 1949.[1] |
Skulpturer (utvalg)
[rediger | rediger kilde]-
-
Hjørnestatue på Blågårds Plads på Indre Nørrebro i København, 1916 -
«Vannmoderen»fra 1920 i vinterhagen i Carlsberg Byen i København -
«Mor og barn», svart granitt, utstilt i Frognerparken i Oslo siden 1925
.jpg)
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata