Juridisk kjønn i Norge

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Juridisk kjønn i Norge er det kjønnet en person er registrert med i folkeregisteret. Dette kan være «mann» eller «kvinne». Registreringen skjer vanligvis rett etter fødsel, når lege eller jordmor sender fødselsmelding til Skatteetaten, som er ansvarlig for folkeregisteret.[1][2] Juridisk kjønn kan senere endres ved søknad.[3]

Folkeregisterforskriften åpner bare for registrering som mann eller kvinne. Regjeringen Støre igangsatte høsten 2021 en utredning om å innføre et tredje juridisk kjønn.[4]

Lov om endring av juridisk kjønn

[rediger | rediger kilde]

Lov om endring av juridisk kjønn ble foreslått av regjeringen Solberg, vedtatt av Stortinget 6. juni 2016, sanksjonert av Kongen i statsråd 17. juni og trådte i kraft 1. juli samme år. Forslaget fikk bred støtte, med 79 stemmer for og 13 mot. Loven ble støttet av Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, SV og MDG.[5]

Før 2016 var det ikke særskilt regulert i lov eller forskrift hvordan kjønn kunne endres i folkeregisteret. Det hadde likevel utviklet seg en forvaltningspraksis der dette var mulig, men da under forutsetning av at helsemyndighetene bekreftet at personen var blitt sterilisert.[6] Kravet ble kritisert som menneskerettsstridig[7] og ble fjernet da loven trådte i kraft. Begrepet «juridisk kjønn» ble samtidig innført i norsk lovverk.[8]

Loven definerer i § 1 juridisk kjønn som «det kjønnet en person er registrert med i folkeregisteret».[9] Den gir personer bosatt i Norge rett til å endre sitt juridiske kjønn dersom de opplever å ikke tilhøre det registrerte kjønnet.[3] Personer over 16 år kan endre juridisk kjønn på eget grunnlag.

Loven fastslår i § 1 at juridisk kjønn er «det kjønnet en person er registrert med i folkeregisteret». Første gangs registrering skjer ved fødselsmelding fra lege eller jordmor til Skatteetaten, som er ansvarlig for folkeregisteret. For barn mellom 6 og 15 år kreves samtykke fra foreldre med foreldreansvar.[10][11] Barn under 6 år kan bare endre juridisk kjønn dersom de har «medfødt usikker somatisk kjønnsutvikling» (interkjønn).[12][13]

Loven fastslår i § 6 at juridisk kjønn skal legges til grunn i andre lover og forskrifter, med unntak av barneloven, der fødselskjønnet gjelder.[14]

Tidligere praksis

[rediger | rediger kilde]

Før 2016 var muligheten til å endre juridisk kjønn ikke lovfestet.[15] Endring kunne bare skje dersom Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) bekreftet diagnosen transseksuell (nå kjønnsinkongruens) og at vedkommende hadde fullført behandlingsprogrammet ved NBTS.[16]

I 2014 behandlet Likestillings- og diskrimineringsombudet en klage fra en person som fikk avslag på å endre juridisk kjønn uten slik diagnose. Ombudet mente avslaget var diskriminerende etter daværende lovverk, som forbød diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.[17]

Rettsvirkninger

[rediger | rediger kilde]

Loven gir enkeltpersoner rett til selv å bestemme sitt juridiske kjønn, og den klargjør hvordan begrepet skal forstås i andre lover.[18][19] Dette har betydning blant annet for utstedelse av identitetsdokumenter, kjønnspoeng ved opptak til høyere utdanning, kjønnsbalanse i offentlige utvalg og registrering i helseregistre.[20]

Loven gir ikke automatisk rett til kjønnsbekreftende medisinsk behandling, som fremdeles vurderes etter helsefaglige kriterier.[21]

Kritikk

[rediger | rediger kilde]

Loven og begrepet «juridisk kjønn» har blitt møtt med kritikk fra flere hold. Noen har hevdet at loven gjør kjønn til et subjektivt fenomen i stedet for et objektivt faktum, og at den kan skape uklarhet rundt regler om kjønnskvotering, kjønnsbalanse og bruk av kjønnsdelte rom og institusjoner. Andre har pekt på at loven viderefører tradisjonelle kjønnsroller, at aldersgrensene for endring er for strenge, og at den ikke åpner for registrering som et tredje juridisk kjønn.[22][23]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Forskrift til folkeregisterloven, § 3-1-1 c.
  2. ↑ Lov om barn og foreldre, § 1.
  3. ↑ 3,0 3,1 LEJK, § 2.
  4. ↑ «Utredning om et tredje juridisk kjønn har startet», Blikk 12. november 2021; besøkt 31. desember 2021.
  5. ↑ Lov om endring av juridisk kjønn, informasjon om saksgangen på Stortingets nettsted; besøkt 21. september 2022.
  6. ↑ Prop. 74 L (2015–2016)
  7. ↑ Anbefaler å avskaffe krav om sterilisering
  8. ↑ Arnesen, side 29.
  9. ↑ Arnesen, side 127.
  10. ↑ LEJK, § 3 og 4.
  11. ↑ LEJK, § 5.
  12. ↑ LEJK, § 4, tredje ledd.
  13. ↑ Folkeregisterloven har ei generell åpning for at feil opplysninger kan rettes. Dette betyr at helsepersonell som har sendt inn fødselsmelding med feil kjønn, kan be om at forholdet rettes. Dette er imidlertid juridisk sett ei annen handling enn endring av det juridiske kjønnet. (Arnesen, side 137.)
  14. ↑ LEJK, § 6.
  15. ↑ Arnesen, side 21.
  16. ↑ Arnesen, side 20. NBTS skiftet i januar 2020 navn til Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK).
  17. ↑ Arnesen, side 23.
  18. ↑ Arnesen, side 142. Når det gjelder toalett-eksempelet skriver Arnesen at det er «gode grunner for å ta utgangspunkt i juridisk kjønn (,,,), men det kan ikke utelukkes at unntak kan være aktuelt, (...).» Det finnes for øvrig ett tilfelle i norsk lovverk som omtaler kjønnsdelte toaletter. Det er arbeidsplassforskriften, som fastslår at virksomheter av en viss størrelse skal ha «atskilte toaletter for kvinner og menn». Dette må tolkes som at toalettene skal sondre på juridisk kjønn. Arnesen (side 153) sier imidlertid at ikke er «gitt at hovedregelen vil kunne legges til grunn i alle tilfeller».
  19. ↑ Arnesen, side 154.
  20. ↑ Eksemplene er hentet fra Arnesen, kommentar til loven § 6.
  21. ↑ Arnesen, side 147.
  22. ↑ Arnesen, kapittel 5.
  23. ↑ Arnesen, side 141.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Juridisk_kjønn_i_Norge&oldid=18134»