Julie Andrews

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Julie Andrews

Julie Elizabeth Andrews (født Julia Elizabeth Wells;[1] 1. oktober 1935 i Walton-on-Thames i Surrey i England) er en britisk skuespiller, sanger, forfatter, teaterregissør og danser.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hun ble født som Julia Wells[2] men flyttet med sin mor til en ny mann - begge arbeidet de i britisk Music hall og vaudeville som Barbara & Ted Andrews. Da man oppdaget Julies ekstraordinære stemmeomfang på fire oktaver fikk hun straks opptre selv, og etterhvert dermed også forsørge sin alkoholiserte mor og stefar.

Skuespillerkarriere[rediger | rediger kilde]

Et viktig steg i hennes liv som skuespiller og sangerinne fant sted 1. november 1948, da hun som trettenåring ble den yngste soloist som noensinne hadde opptrådt i en Royal Variety Performance for kong George VI og den fremtidige Queen ElizabethLondon Palladium. Andrews opptrådte sammen med sangeren Danny Kaye, danserne Nicholas Brothers, og komediantene George and Bert Bernard.[3]

Andrews gikk fra tiden med barneskuespilleriet til en rask karriere i USA. Hun debuterte på Broadway i 1954 i musikalen The Boy Friend.

Hun gjorde seg bemerket i musikaler som My Fair Lady og Camelot, som begge sikret henne en nominasjon til Tony-prisen for beste kvinnelige hovedrolle i en musikal. I 1957 spilte hun tittelrollen i TV-musikalen Cinderella.

Andrews filmdebuterte i 1964, med rollen som Mary Poppins i filmen med samme navn. Hun vant en Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rolletolkningen sin. Andrews har også spilt i filmer som Sound of Music (1965), Alfred Hitchcocks Full alarm (1966), Hawaii (1966), Moderne Millie (1967), Victor/Victoria (1982), Prinsesse på prøve (2001) og Shrek 2 (2004).

Julie Andrews' stemme var intakt i mange år, inntil hun i 1997 tok en operasjon som skadet den permanent.

I 2000 ble Andrews utnevnt til Dame Commander av Order of the British Empire. Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Forfatterinne[rediger | rediger kilde]

Andrews er også barnebokforfatter. Hun skrev mest under navnene Julie Andrews Edwards eller Julie Edwards. Barneboken «Mandy» utkom i 1971, og tre år etter fulgte «The Last of the Really Great Whangdoodles». En rekke av hennes mange barnebøker hadde Emma Walton Hamilton som medforfatter.

I 2008 utgav hun sin selvbiografi, «Home: A Memoir of My Early Years».

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Andrews har vært gift to ganger, først med Tony Walton fra 1959 til 1967, deretter med regissøren Blake Edwards fra 1969 til hans død 2010. Hun er mor til fem barn, bestemor til ni[4] og oldemor til tre.[5]

Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Spindle, Les (1989). Julie Andrews: A Bio-bibliography. Greenwood Press. s. 19. ISBN 978-0313262234. 
  2. http://www.biography.com/people/julie-andrews-9184978#synopsis. 
  3. Windeler (1970), p. 26. "Julie, who was described in the official announcement 14 October as 'a 13-year-old coloratura soprano with the voice of an adult,' was the youngest solo performer ever chosen to perform before royalty at the Palladium. She sang the British National Anthem. She ran onto stage in front of Danny Kaye wearing a white A-frame dress and begins to sing, the audience join in. The evening was held in the presence of King George VI and Queen Elizabeth (The Queen Mother). The show was presented by Val Parnell."
  4. Laws, Roz (28. mars 2014). «Icon of stage and screen shares magic moments of her life». Birmingham Post. Arkivert fra originalen 28. januar 2015. 
  5. Mandell, Andrea (17. desember 2013). «Julie Andrews reveals secrets behind 'Mary Poppins'». USA Today. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til:


Autoritetsdata