Joseph Luns

Joseph Luns
	5. generalsekretær i NATO
	1971–1984
Forgjenger	Manlio Brosio
Etterfølger	Peter Carington
	Utenriksminister i Nederland
	1956–1971
Forgjenger	Jan Willem Beyen
Etterfølger	Norbert Schmelzer

Joseph Marie Antoine Hubert Luns (1911–2002) var en nederlandsk politiker og diplomat, kjent som generalsekretær i Nato fra 1. oktober 1971 til 25. juni 1984.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Fra 1933 til 1936 var Luns medlem av Den nasjonalsosialistiske bevegelsen i Nederland, til tross for at de nederlandske biskoper hadde forbudt katolikker å bli medlemmer der. Til slutt forlot han den på grunn av sin motstand mot partiets antisemittisme. Han betegnet senere innmeldelsen som et utslag av ungdommelig uforstand.

Han var deretter tilsluttet Roomsch-Katholieke Staatspartij (RSKP) 1938–1945, og etter andre verdenskrig RSKPs politiske arvtaker Det katolske Folkeparti (Katholieke Volkspartij, KVP) 1945–1974.

Luns var utdannet jurist og ble ansatt i landets utenrikstjeneste i 1938. Under andre verdenskrig var Luns en sentral aktør i pro-vestlig etterretningsarbeid, og i perioden 1943/1944 var han tilknyttet den nederlandske eksilregjeringen.

I perioden 1952 til 1956 var han viseutenriksminister, før han selv ble utenriksminister i 1956 og tjenestegjorde under hele syv regjeringssjefer, fra Willem Drees til Piet de Jong i 1971. Politisk var Luns engasjert med å styrke det europeiske og det atlantiske samarbeidet, hvor en utvidelse av EF var et sentralt tema.

I 1971 ble han valgt til generalsekretær i NATO som etterfølger av Manlio Brosio. Luns ble i 1984 tildelt Presidentens frihetsmedalje av president Ronald Reagan.