José Sanjurjo
| José Sanjurjo | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. mars 1872.svg){kind=small} Pamplona, Navarra | ||
| Død | 20. juli 1936 (64 år) Estoril, Portugal | ||
| Utmerkelser | Karl IIIs orden | ||
| Kallenavn | El León («Løven») | ||
| Troskap | Kongeriket Spania Den andre spanske republikken Nasjonalist-Spania | ||
| Enhet |  Den spanske hær | ||
| Kommandoer |  Guardia Civil | ||
| Deltok i | Den spansk-amerikanske krigen Andre Rif-krig Tredje Rif-krig Den spanske borgerkrigen | ||
José Sanjurjo y Sacanell (født 28. mars 1872 i Pamplona, død 20. juli 1936 i Estoril i Portugal) var en spansk general, militærguvernør, hærfører og sjef for Guardia Civil.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Sanjurjo ble født i Pamplona som sønn av den karlsiske offiseren Justo Sanjurjo Bonrostra og moren Carlota Sacanell Desojo. Han tjenestegjorde i Cuba i 1896 under den cubanske uavhengighetskrigen og den spansk-amerikanske krigen. Han deltok senere i Rif-krigene i 1909 og Rif-krigen 1920 til 1926 i Marokko. I den siste ledet han gjenerobringen av Melilla i 1921. I 1922 ble han utnevnt til å lede etterforskningen om anklagene om korrupsjon i hærledelsen i Larache. Han samarbeidet med Miguel Primo de Rivera da denne sikret seg diktatorisk makt i landet i 1923. Han var deretter den spanske høykommissæren i Marokko med grad av generalløytnant. Han deltok i amfibielandingen mot Al Hoceima i 1925. I 1928 ble han sjef for Guardia Civil.
Den andre spanske republikken[rediger | rediger kilde]
Han var sentral i opprettelsen av Den andre spanske republikken, da han som sjef for Guardia Civil nektet å støtte kong Alfonso XIII.
Etter en rekke voldelige konfrontasjoner rundt om i landet, ble han avsatt av republikkens statsminister Manuel Azaña som sjef for Guardia Civil, og Sanjurjo følte seg dårlig behandlet og prøvde på et mislykket statskupp i august 1932. Han og andre medsammensvorne ble arrestert, blant dem José Antonio Primo de Rivera og i alt 140 deltakere ble deportert til Spansk Sahara. Sanjurjo ble først dømt til døden, deretter til fengselsstraff, men ble snart benådet, etter at Alejandro Lerroux ble statsminister i en sentrum/høyre-regjering etter valgene 19. november 1933. Sanjurjo reiste da i frivillig eksil til Lisboa og organiserte motstanden mot republikken.
Opprør og død[rediger | rediger kilde]
Han var ved siden av Francisco Franco og Emilio Mola en av lederne for opprøret mot den sosialistiske regjeringen i 1936 som ble innledningen til den spanske borgerkrigen. Han var tiltenkt som statssjef i Spania etter opprøret, men døde i et flystyrt.
Referanser[rediger | rediger kilde]