José Antonio Aguirre
| José Antonio Aguirre | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Aguirre i 1939 Foto: Jesus Elosegi Irazusta |
José Antonio Aguirre y Lecube (baskisk: Jose Antonio Agirre Lekube, født 6. mars 1904 i Bilbao, død 22. mars 1960 i Paris) var en baskisk politiker i Spania. Han ble i 1936 den første statsminister i det selvstyrte Baskerland, men måtte i 1937 dra i eksil som følge av den spanske borgerkrig. Han ledet til sin død i 1960 den baskiske eksilregjering.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Tidlige år[rediger | rediger kilde]
Aguirre var sønn av en sjokoladefabrikant. I 1920 begynte han jusstudier ved Universidad de Deusto. I studietiden spilte han fotball for Athletic Bilbao. Han fullførte studiene i en alder av 21 år i 1925 og begynte deretter å arbeide på et advokatkontor.[1] I 1929 etablerte han sammen med en kollega egen advokatforretning.
Ordfører og parlamentsmedlem[rediger | rediger kilde]
Foto: Pascual Marín
Foto: Jesus Elosegi Irazusta
Aguirre var politisk aktiv og baskisk nasjonalist. Han tilhørte Det baskiske nasjonalistparti (baskisk: Euzko Alderdi Jeltzalea, (EAJ), spansk: Partido Nacionalista Vasco (PNV).
I 1931 stilte han til valg i Getxo og ble ordfører.[2] Samme år samlet han nasjonalistiske ordførere i Gernika der forsamlingen under Gernikatreet erklærte Baskerlands rett til selvstyre inne et føderalt organisert Spania.[1] Aguirre så det slik at Baskerlands utsikter var best i en spansk forbundsrepublikk.
I 1931 ble Aguirre også innvalgt i det spanske parlamentet for Bizkaia og Navarra.[2] Han vant gjenvalg i 1932 og 1936. I nasjonalforsamlingen ble Aguirre visesekretær i komiteen som forberedte selvstyreordninger for regionene. Året etter ble han arrestert som ledd i sentralregjeringens tiltak etter en generalstreik.[1]
Lehendakari: Baskisk regjeringssjef[rediger | rediger kilde]
Baskerlands autonomiordning ble vedtatt av Spanias nasjonalforsamling 1. oktober 1936 og Aguirre ble den første lehendakari eller regjeringssjef i det selvstyrte Baskerland.[1] Perioden som regjeringssjef ble imidlertid kort: ni måneder.
Den spanske borgerkrig var ved innføringen av selvstyre allerede i gang og den baskiske regjering støttet den republikanske siden. Etter at nasjonalistiske styrker tok kontroll over det meste av Baskerland flyktet Aguirre i juni 1937.[1] Den baskiske regjeringen etablerte seg i august 1937 i Barcelona. Francos seier medførte at Aguirre i februar 1939 ble tvunget i eksil.[2]
I eksil[rediger | rediger kilde]
Foto: Jesús Elósegui Irazusta
Aguirre søkte over grensen til Frankrike og reiste videre til Belgia, der han befant seg da Tyskland invaderte landet i 1940.[1] Han mistet da kontakten med den baskiske eksilregjeringen. Ved hjelp av Panamas konsul i Antwerpen sikret han seg panamansk pass i falsk navn.[1] Han reiste med dette i januar 1941 til Berlin, der han i april fikk nyheten om at Det baskiske nasjonalråd var etablert i London.
Aguirre og familien tok seg i slutten av mai til Göteborg, der de fikk skipsleilighet med MS «Vasaholm» til Brasil.[1] Etter et kort opphold i Argentina, reiste Aguirre videre til New York i USA, der han ankom i november 1941. I februar 1942 ble han engasjert som foreleser ved Columbia University[2] og i august 1942 la han ut på en forelesningsturné til Latin-Amerika, der han talte Baskerlands sak.[1]
I 1945 etablerte Aguirre seg i Frankrike.[1] Baskiske partier og organisasjoner undertegnet Bayonnepakten og ble enige om å føre en samlet kamp mot Franco-styret under den baskiske regjering, som nå hadde hovedkvarter i Paris. Aguirre møtte republikanske politikere i Mexico for å forhandle om opprettelsen av en spansk eksilregjering og gjorde framstøt overfor FNs generalsekretær Trygve Lie angående undertrykkelsen av baskerne.[1] I 1948 deltok han i Europabevegelsens første kongress i Haag. Han fortsatte sitt internasjonale virke for Baskerland ved besøk i Italia, Chile, Argentina, Uruguay, Venezuela og USA.
Da han døde i Paris, ble Jesús María de Leizaola innsatt som lehendakari ved hans båre.[1] Aguirre ble gravlagt i Lapurdi (fransk: Labourd) i den franske delen av Baskerland.
Familie[rediger | rediger kilde]
I 1933 giftet Aguirre seg med Mari Zabala Aketxe. Bryllupsreisen gikk nordover til Skandinavia, der de nygifte også besøkte Norge. Paret hadde to barn.
Ettermæle[rediger | rediger kilde]
En rekke gater og plasser i Baskerland er oppkalt etter Aguirre.
I 2010 ble Aguirre posthumt tildelt utmerkelsen Gernikatreets kors av Baskerlands regjering.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]