Jonas Anton Hielm

Jonas Anton Hielm

Hielms grav på Vår Frelsers gravlund

Jonas Anton Hielm (født 30. desember 1782 i Kristiansand, død 30. mars 1848 i Christiania) var en norsk jurist og politiker. Han var sønn av regimentskvartermester og auditør Børge Hielm (død 1810) og Hulleborg f. Abel, ble student med utmerkelse 1797 og juridisk kandidat 1800. I 1803 ble han auditør ved Det Norske Livregiment til Fods, 1807 deltok han i forsvaret under Københavns beleiring, 1811 fikk han tittelen overauditør, 1812 ble han høyesterettsadvokat. Ved begivenhetene i 1814 dro han tilbake til Norge, hvor han samme år ble høyesterettsadvokat. I 1815 ble han høyesterettsadvokat samt konstituert dosent i lovkyndighet og 1820 regjeringsadvokat. I 1820 ble han regjeringsadvokat. I årene 1815–21 fungerte han som statsrevisor.

På grunn av to majestetsfornærmende artikler han skrev i Nationalbladet, anla regjeringen prosess mot utgiveren, hans bror Hans Abel Hielm. Den første saken, kalt «Komplimentsaken», forløp slik: For å redde broren fikk Hielm en fange på Akershus festning til å utgi seg som forfatter av artiklene, men det lyktes ikke å stanse sakens gang, og broren ble dømt til fengsel. For Jonas Antons vedkommende førte saken til at han ble suspendert som regjerings- og høyesterettsadvokat.

I den andre saken, «Profetisaken», ble broren dømt til landsforvisning i under- og overretten. Da dommen var innstevnet for høyesterett, oppga Hielm broren som den egentlige forfatteren. I høyesterett ble så broren frifunnet for videre tiltale i 1823, men tiltalen mot Hielm sto fast. Ved høyesterettsdom av 13. september 1825 ble Hielm dømt til å betale en bot av 5000 spd. Dermed var saken endelig avgjort, og suspensjonen som regjerings- og høyesterettsadvokat ble hevet. Regjeringen fastholdt imidlertid at han hadde opptrådt uverdig, og avskjediget ham som regjeringsadvokat. Da Hielm reiste klager mot dette, avgjorde stortinget i 1827 at han til gjengjeld skulle få 504 spd. i årlig pensjon.

Hielm var stortingsmann for Smaalenenes amt i 1830, 1833, 1836–37 og 1842. Mest kjent er hans forslag om å gi statsrådene adgang til å delta i stortingets forhandlinger og hans deltagelse i flaggsaken. Ved denne siste anledning skrev Henrik Wergeland sitt dikt «Jonas Anton Hjelm»:

‘‘Geni! Geni!’’ Og Det er alt

hvad Verden har om Hjelm fortalt?

– Et Raab saa prægtigt som Hæres Hil;

men huult og frostigt som tvunget Smiil.

I 1847 fikk han avskjed som høyesterettsadvokat på grunn av sykdom. Hans enke, Sophie Magdalene f. Bøegh, levde til 1863.

Jonas Anton Hielms gate i bydelen Grim i Kristiansand og Hielms gate i Oslo er oppkalt etter Hielm. Tre hus som har tilhørt Hielm eksisterer fremdeles. Han kjøpte i 1818 landstedet Sofienlund på Skøyen i Oslo og utvidet og ombygget huset til dets nåværende tilstand. Løkken er oppkalt etter hans kone. I 1820 kjøpte han bygården Rådhusgata 14 i Christiania, hvor han bodde til sin død. I 1824 kjøpte han også Alby gård på Jeløya ved Moss.

Kilder

• Dansk biografisk Lexikon.

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
• Artikkelen er ikke koblet til Wikidata

Autoritetsdata