Jon Michelet
Jon Michelet | |||
---|---|---|---|
Ektefelle | Bente von der Lippe (1969–1972) Toril Brekke (1976-89, separert; g 2010-18)[1] |
Jon Michelet (født 14. juli 1944 i Moss, død 14. april 2018[2] i Moss) var en norsk forfatter, avisredaktør, politiker, organisasjonsmenneske og TV-programleder.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Han hadde styrmannsskole og studerte ved Journalistskolen i Oslo. Michelet arbeidet som sjømann, bryggearbeider, journalist, TV-vert, redaktør, forlagsmedarbeider og forfatter.
I 1970-årene var Michelet sentral i den norske ml-bevegelsen og arbeidet fra 1972 til 1976 i AKP-forlaget Oktober, de siste par årene som forlagssjef. Han sto i spissen for partiets oppbygging av kjeden med Oktober-bokhandler. Etter perioden som forlagssjef begynte han som bryggesjauer i Oslo. I dette var det et element av sjølproletarisering, sa han i et NRK-program.[3]
I perioden 1997–2002 var han redaktør for avisen Klassekampen, som han tok over etter en omfattende avisstrid.
Han var medlem av Østfold fylkesting, Rygge kommunestyre og Kringkastingsrådet, styremedlem i Norsk Styrmandsforening og Rød Valgallianse. Fra 2003 til 2009 var han president i Rivertonklubben.
I 2003 ble Michelet av Innsynsutvalget tilkjent erstatning for ulovlig overvåkning.[1] Etter nedgraderingen av Overvåkningspolitiets arkiver ble det bevist at han i en lengre periode i 1970-årene var blitt overvåket, inklusive telefonkontroll og brevkontroll. Ifølge dokumentene skal Overvåkningspolitiet ha ansett ham som en av topplederne i AKP(m-l).[trenger referanse]
Michelet debuterte litterært i 1975 med kriminalromanen Den drukner ei som henges skal. Han utga romaner, barnebøker, skuespill og sakprosa. Sammen med Dag Solstad utga han fra 1982 en serie bøker om fotball-VM.[4] Boken Orions Belte ble filmet i 1985, regissert av Ola Solum. Flere av Michelets kriminalromaner med Wilhelm Thygesen i hovedrollen ble brukt som grunnlag for en dramatisering for NRK.
Michelet ledet en rekke ulike TV-program, blant dem Fangene på fortet og Verdensmester, et spørreprogram om geografi som ble sendt på NRK1.
I 2017 ble Michelet tildelt Erik Byes minnepris.[5]
I 2021 utgav Mímir Kristjánsson biografien Jon Michelet – En folkets helt som var basert på et stort antall intervju med Michelet.[6]
Familie[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av Emma Fredy Thorne og kunstmaleren Johan Fredrik Michelet,[7] og far til Tania Michelet, Marte Michelet, Ellen Brekke Michelet og Stella Fredy Burstedt Michelet.
Gift med Bente Lippe (1969-72), gift med Toril Brekke (1976-87, separert 1987, separasjon opphevet 2007), forlovet med Gunilla Burstedt (1987-1990).[8]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Foto: John Erling Blad (2007)
Thygesen-serien[rediger | rediger kilde]
- 1975 – Den drukner ei som henges skal – kriminalroman
- 1975 – Mellom barken og veden – En roman om supermaktspionasje i Norge
- 1976 – Jernkorset – En roman mot nazisme og nynazisme
- 1980 – Hvit som snø – kriminalroman
- 1981 – Den gule djevelens by – kriminalroman
- 1984 – Panamaskipet – kriminalroman
- 1985 – Mannen på motorsykkelen – kriminalroman
- 1989 – Thygesens terrorist – kriminalroman
- 2001 – Den frosne kvinnen – kriminalroman
- 2005 – Thygesen-fortellinger – kriminalnoveller
- 2008 – Mordet på Woldnes – kriminalroman
- 2010 – Døden i Baugen – kriminalroman
VM-serien[rediger | rediger kilde]
- 1982 – VM i fotball 1982 – sakprosa (sammen med Dag Solstad)
- 1986 – VM i fotball 1986 – sakprosa (sammen med Dag Solstad)
- 1990 – VM i fotball 1990 – sakprosa (sammen med Dag Solstad)
- 1994 – VM i fotball 1994 – sakprosa (sammen med Dag Solstad)
- 1998 – VM i fotball 1998 – sakprosa (sammen med Dag Solstad)
En sjøens helt-serien[rediger | rediger kilde]
- 2012 – En sjøens helt – Skogsmatrosen)[9]
- 2013 – En sjøens helt – Skytteren[10]
- 2014 – En sjøens helt – Gullgutten[11]
- 2015 – En sjøens helt – Blodige strender[12]
- 2016 – En sjøens helt – Brennende skip
- 2018 – En sjøens helt – Krigerens hjemkomst
Andre utgivelser[rediger | rediger kilde]
- 1976 – Jernkorset – kapitlet som ble vekk – kapittel strøket av forlaget i Jernkorset (sammen med Tron Øgrim)
- 1977 – Orions belte – En roman fra Svalbard (filmatisert av regissør Ola Solum i 1985).
- 1977 – Tiger Bay – roman
- 1978 – 7800 demonstranter sporløst forsvunnet – og andre merkverdige historier fra 1970-åra – sakprosa (I fulltekst)
- 1978 – Angrepet på Longeyarbyen – roman
- 1979 – Matros Tore Solem og hans skip – skuespill (sammen med Gunnar Bull Gundersen)
- 1982 – Terra Roxa – roman
- 1983 – Jerv (jervere, jervest?) – en norsk, og dermed tragisk romansyklus
- 1986 – Vår afrikanske eksplosjon – barnebok
- 1987 – Brevet til Fløgstad – Brev fra Afrika. Essays
- 1987 – Den flygende brasilianer bind 1. Ungdomsroman
- 1988 – Den flygende brasilianer bind 2. Ungdomsroman
- 1989 – Den flygende brasilianer bind 3. Ungdomsroman
- 1988 – Le Coconut- roman
- 1991 – Vulka! – pamflett om Sør-Afrika
- 1993 – Farvel til en prins – roman
- 1995 – Leve republikken (og Märtha Louises privatliv) – artikkelsamling
- 1997 – Grønland på langs : G2 ekspedisjonen – ekspedisjonsberetning
- 2003 – Aftensang i Alma Ata – kriminalroman
- 2006 – Høyt mot nord, langt mot sør: Reisebrev per satellitt fra Arktis og Antarktis – reisebrev
- 2007 – Havets velde – sjøfortellinger
- 2007 – Den siste krigsseileren – biografi
- 2008 – Brev fra de troende – e-bok
- 2008 – Under the Blood Tree – e-bok
- 2008 – Fortellingen om Job – e-bok
- 2010 – Snøfonnenes geograf – novellesamling
- 2010 – En krigsseilers dagbok – biografi
- 2011 – Mappa mi. En beretning om ulovlig politisk overvåking. Oktober forlag
Priser[rediger | rediger kilde]
- Rivertonprisen (1981) for Hvit som snø
- Språklig samlings litteraturpris (1991)
- Rivertonprisen (2001) for Den frosne kvinnen
- Statens stipend for eldre fortjente kunstnere (2009)
- Østfoldprisen (2013)
- Norsk sjøoffisersforbunds hederspris (2015)
- Anders Jahres kulturpris (2016)
- Erik Byes Minnepris (2017)
Programleder på fjernsyn[rediger | rediger kilde]
- 2001 Verdensmester (NRK)
- 1993 Fangene på fortet (TV3)
- 1984 Sommerdirekte (NRK)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 «Slik registrerte POT barnebesøk, privatøkonomi og kjærlighetslivet», artikkel i Dagbladet 27. januar 2011
- ↑ Stein Østbø og Camilla Norli (15. april 2018). «Jon Michelet er død» (på norsk). VG. Besøkt 15. april 2018.
- ↑ Bokprogrammet sendt 13. oktober 2012.
- ↑ Bokanmeldelse: Stalsberg, Pedersen, Michelet og Solstad: «VM i fotball 2014»
- ↑ NRK. «Byes minnepris til Jon Michelet». NRK. Besøkt 15. april 2018.
- ↑ Tom Hetland. «Det ufullkomne idolet». www.aftenbladet.no. Besøkt 15. oktober 2021.
- ↑ Rønning, Helge (11. mai 2018). «Jon Michelet». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 21. februar 2019.
- ↑ Askim, Nina Marie (23. november 2012). «Var gift i 20 år uten å vite det». NRK. Besøkt 23. mai 2020.
- ↑ «Monument over krigsseileren». www.dagsavisen.no (på norsk). Besøkt 23. mai 2020.
- ↑ «Bokanmeldelse: Jon Michelet: «En sjøens helt: Skytteren»». VG. Besøkt 14. juni 2016.
- ↑ «Bokanmeldelse: Jon Michelet: «En sjøens helt: Gullgutten» besøksdato=2016-06-14». Dagsavisen.
- ↑ «Bokomtale "Blodige strender"». Dagsavisen. 10. oktober 2015.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- (no) NRK: Lydfil med Jon Michelet
- (no) Bokavisens samleside for anmeldelser av Jon Michelets bøker
- (no) Jon Michelet i NRK Forfatter
- (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Jon Michelet, bøker om Jon Michelet
- Artikler som ikke er koblet til Wikidata
- Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
- Norske romanforfattere
- Norske krimforfattere
- Norske sakprosaforfattere
- Redaktører for Klassekampen
- Journalister i Klassekampen
- RV-politikere
- Vinnere av Rivertonprisen
- Personer fra Moss kommune
- Journalister i Nordlys
- Sjømenn
- Alumni fra Ullern videregående skole