Jon Lundevall
| Jon Lundevall |
|---|
Jon Utheim Lundevall (født 29. oktober 1919 i Bergen, død 24. oktober 1991)[1] var en norsk lege og rettsmedisiner som i 1989 ble utnevnt til ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for fortjeneste av norsk rettsmedisin.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Etter examen artium i 1937 ble han cand.med. i 1946. Han ble allerede i 1947 vitenskapelig assistent på Universitetet i Oslo. I 1949 ble han prosektor ved Universitetet i Bergen. To år senere fikk han samme stilling ved Rettsmedisinsk institutt ved Universitetet i Oslo. Lundevall tok doktorgrad i 1959 på avhandlingen Serological studies of human blood platelets, altså om blodplatenes antigener og deres antistoffer.[2]. I 1965 ble Lundevall professor i rettsmedisin ved Universitetet i Oslo. Han var også dekan ved Det medisinske fakultet (UiO) fra 1971 til 1973. Han var formann i den rettsmedisinske kommisjon og fast rettsmedisinsk sakkyndig. Lundevall var medlem av Vitenskapsakademiet. Han var professor til han sluttet i 1989 og ble etterfulgt av Bjørnar Olaisen.[3]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
Lundevall skrev en rekke artikler og avhandlinger, særlig om farskapssaker og medisinsk lovgivning.
- (no) Publikasjoner av Jon Lundevall i BIBSYS
- Lundevalls rettsmedisin 1997 ISBN 82-00-42997-0 (7. utgave ved Torleiv Ole Rognum (red.).)
- Rettsmedisinsk institutt 50 år – 1938-1988 1988
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Fødsels- og dødsdato fra gravferdsetaten i Oslo.
- ↑ Bjørnar Olaisen, Jon Lundevall, nekrolog i Aftenposten den 13. januar 1992.
- ↑ Hvem Hva Hvor 1990 ISBN 82-516-1267-5