Johannes S. Andersen

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Johannes S. Andersen
«Gulosten»
TroskapNorges flagg Norge
Tjenestetid19401945
EnhetKompani Linge, Oslogjengen
Deltok iSabotasje

Johannes Sigfred Andersen (født 9. juli 1898, død 29. juli 1970), også kjent under kallenavnet «Gulosten», var en brennevinssmugler, historieforteller, og under andre verdenskrig motstandsmann som gjorde tjeneste i Kompani Linge.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Tilnavnet «Gulosten» fikk Andersen som ungdom på forbedringsanstalten Toftes gave (på Helgøya i Mjøsa).[1] Han oppholdt seg senere (1914) på Bastøy skolehjemBastøya i Oslofjorden.[2]

Andersen hadde utdannelse som snekker, men kom tidlig i konflikt med loven. I forbudstiden drev Andersen med omfattende smugling av brennevin.[3] Han ble godt kjent for et mislykket raid sammen med forfatteren Arthur Omre. I mellomkrigstiden sonet Andersen en rekke fengselsdommer for heleri og tyveri.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Etter krigshandlingene i 1940 brøt ut gikk det rykte om at han var medlem av Nasjonal Samling. Dette ble tilbakevist i partiavisen Hirdmannen i 1941.[4]

Andersen kom tidlig med i motstandsarbeidet under andre verdenskrig. Han ble anholdt 4. mars 1941 og havnet i tysk fengsel. Han ble løslatt på prøve 3. mars 1942 og likviderte angiveren Raymond Colberg,[5] innen han rømte til Storbritannia via Sverige, og gikk inn i Kompani Linge.[6] Han ble sluppet ut i fallskjerm over Sandungen for å trene opp sabotører (Operasjon Bittern), men fikk et rykte for å være uforsiktig og vanskelig å samarbeide med, så hjemmefronten ville ikke ha noe med ham å gjøre.[trenger referanse] Han reiste da tilbake til London, der kong Haakon VII satte pris på hans evner som historieforteller.[7] Resten av krigen tjenestegjorde han i marinen som skytter på motortorpedobåt.

Andersens kone, Ruth Johanne Andersen (født 1905), ble henrettet av nazistene i 1944.[8] Etter frigjøringen i mai 1945 skjøt Andersen 3. juli to tyske offiserer som var internert i en leir i Vadheim.[9][10] Ifølge Dagbladet drepte han med kaldt blod som hevn for han sin døde kone.[11] Saken endte med påtaleunnlatelse, til protester fra blant annet den kjente legen Johan Scharffenberg.[12] Et brev fra Lillan von Hanno, dronning Mauds hoffdame, til Andersens advokat bidro trolig til påtaleunnlatelse for drapene i Vadheim.[13]

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Etter krigen startet Andersen bedriften Apenes Trevarefabrikk i Horten.[14]

Biografier og film[rediger | rediger kilde]

Bjørn Bjørnsen utga i 1965 biografien En mann kalt Gulosten. Filmskaperen Fredrik Horn Akselsen har laget dokumentaren Gulosten - gangsteren som ble kongens venn som forteller livshistorien til Andersen. Filmen hadde premiere på NRK 1. mars 2015. I 2015 ga Akselsen og Tormod Halleraker ut biografien Gulosten - kjeltring, motstandsmann og kongevenn.

Kristian Krogh-Sørensen utga i 2015 Gulosten: Liv i helvete. Boken ble nominert til Tegneserieprisen, Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur. Boken ble videre kåret til Årets beste bøker 2015 av Dagbladet og Klassekampen, samt Årets beste tegneserier av Empirix.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Bjørnsen (1968), s. 69
  2. Bjørnsen (1968), s. 22
  3. Bjørnsen (1968), s. 43–
  4. Halleraker, Tormod (2015). Gulosten. Juritzen forl. s. 90. ISBN 9788282059145. 
  5. Akselsens film vist på NRK 1. mars 2015
  6. Bjørnsen (1968), s. 143
  7. Bjørnsen (1968), s. 160–161
  8. Bjørnsen (1968), s. 185. Kilde for årstall, ikke dato
  9. http://nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/1676406.html
  10. Bjørnsen (1968), s. 186
  11. Dagbladet: «Ble benådet for dobbeldrap», 25. februar 2015.
  12. http://nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/3405912.html
  13. Morgenbladet, 12. januar 2018, s. 49
  14. Norsk biografisk leksikon: Johannes Andersen Besøkt 4. oktober 2014

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bjørnsen, Bjørn (1968). En mann kalt Gulosten. Oslo: Bjørnsen & Schram.  (e-bok fra bokhylla.no)
  • «Kongelig gulostlunsj». Aftenposten (13. mars 2015)
  • Halleraker, Tormod og Akselsen, Fredrik Horn (2015). Gulosten - kjeltring, motstandsmann og kongevenn. Juritzen forlag. Oslo

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata