Johannes S. Andersen

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Johannes S. Andersen
«Gulosten»
TroskapNorges flagg Norge
Tjenestetid1940–1945
EnhetKompani Linge, Oslogjengen
Deltok iSabotasje

Johannes Sigfred Andersen (født 9. juli 1898, død 29. juli 1970), også kjent under kallenavnet «Gulosten», var en brennevinssmugler, historieforteller, og under andre verdenskrig motstandsmann som gjorde tjeneste i Kompani Linge.

Bakgrunn

Tilnavnet «Gulosten» fikk Andersen som ungdom på forbedringsanstalten Toftes gave (på Helgøya i Mjøsa).[1] Han oppholdt seg senere (1914) på Bastøy skolehjem på Bastøya i Oslofjorden.[2]

Andersen hadde utdannelse som snekker, men kom tidlig i konflikt med loven. I forbudstiden drev Andersen med omfattende smugling av brennevin.[3] Han ble godt kjent for et mislykket raid sammen med forfatteren Arthur Omre. I mellomkrigstiden sonet Andersen en rekke fengselsdommer for heleri og tyveri.

Andre verdenskrig

Etter krigshandlingene i 1940 brøt ut gikk det rykte om at han var medlem av Nasjonal Samling. Dette ble tilbakevist i partiavisen Hirdmannen i 1941.[4]

Andersen kom tidlig med i motstandsarbeidet under andre verdenskrig. Han ble anholdt 4. mars 1941 og havnet i tysk fengsel. Han ble løslatt på prøve 3. mars 1942 og likviderte angiveren Raymond Colberg,[5] innen han rømte til Storbritannia via Sverige, og gikk inn i Kompani Linge.[6] Han ble sluppet ut i fallskjerm over Sandungen for å trene opp sabotører (Operasjon Bittern), men fikk et rykte for å være uforsiktig og vanskelig å samarbeide med, så hjemmefronten ville ikke ha noe med ham å gjøre, og han ble sendt tilbake til London.[7] Der satte kong Haakon VII pris på hans evner som historieforteller.[8] Resten av krigen tjenestegjorde han i marinen som skytter på motortorpedobåt.

Andersens kone, Ruth Johanne Andersen (født 1905), ble henrettet av nazistene i 1944.[9]

Etter krigen

Etter frigjøringen i mai 1945 skjøt Andersen 3. juli to tyske offiserer som var internert i en leir i Vadheim.[10][11] Ifølge Dagbladet drepte han med kaldt blod som hevn for sin døde kone.[12] Saken endte med påtaleunnlatelse, til protester fra blant annet den kjente legen Johan Scharffenberg.[13] Et brev fra Lillan von Hanno, dronning Mauds hoffdame, til Andersens advokat bidro trolig til påtaleunnlatelse for drapene i Vadheim.[14]

«To vergeløse krigsfanger ble uten egen skyld drept av en væpnet, norsk marinegast som vekket dem for å få brennevin. De norske myndigheter, helt opp til den kongelige, norske regjering, fant saken så ubetydelig at tiltale ble beinget unnlatt.[15]»

Kommentar fra overlege Johan Scharffenberg om mordet på fangene.

Etter krigen startet Andersen bedriften Apenes Trevarefabrikk i Horten.[16]

Biografier og film

Bjørn Bjørnsen utga i 1965 biografien En mann kalt Gulosten. Filmskaperen Fredrik Horn Akselsen har laget dokumentaren Gulosten - gangsteren som ble kongens venn som forteller livshistorien til Andersen. Filmen hadde premiere på NRK 1. mars 2015. I 2015 ga Akselsen og Tormod Halleraker ut biografien Gulosten - kjeltring, motstandsmann og kongevenn.

Kristian Krogh-Sørensen utga i 2015 Gulosten: Liv i helvete. Boken ble nominert til Tegneserieprisen, Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur. Boken ble videre kåret til Årets beste bøker 2015 av Dagbladet og Klassekampen, samt Årets beste tegneserier av Empirix.

Bibliografi

Referanser

  1. ↑ Bjørnsen (1968), s. 69
  2. ↑ Bjørnsen (1968), s. 22
  3. ↑ Bjørnsen (1968), s. 43–
  4. ↑ Halleraker, Tormod (2015). Gulosten. Juritzen forl. s. 90. ISBN 9788282059145. 
  5. ↑ Akselsens film vist på NRK 1. mars 2015
  6. ↑ Bjørnsen (1968), s. 143
  7. ↑ Njølstad 2008, s. 118
  8. ↑ Bjørnsen (1968), s. 160–161
  9. ↑ Bjørnsen (1968), s. 185. Kilde for årstall, ikke dato
  10. ↑ http://nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/1676406.html
  11. ↑ Bjørnsen (1968), s. 186
  12. ↑ Dagbladet: «Ble benådet for dobbeldrap», 25. februar 2015.
  13. ↑ http://nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/3405912.html
  14. ↑ Morgenbladet, 12. januar 2018, s. 49
  15. ↑ Bryne 2012, s. 189
  16. ↑ Norsk biografisk leksikon: Johannes Andersen Besøkt 4. oktober 2014

Kilder

  • Bjørnsen, Bjørn (1968). En mann kalt Gulosten. Oslo: Bjørnsen & Schram.  (e-bok fra bokhylla.no)
  • «Kongelig gulostlunsj». Aftenposten (13. mars 2015)
  • Halleraker, Tormod og Akselsen, Fredrik Horn (2015). Gulosten - kjeltring, motstandsmann og kongevenn. Juritzen forlag. Oslo
  • Olav Njølstad. Jens Chr. Hauge : fullt og helt, Aschehoug, Oslo 2008 ISBN 9788203229886

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Johannes_S._Andersen&oldid=104241»