Johannes Irgens

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Johannes Irgens

Johannes Irgens (1869–1939) var en norsk diplomat, jurist og politiker (H). Han var Norges utenriksminister i to regjeringer fra 1910 til 1913, ambassadør 1905–10 og 1916–39, og amtmann i Hedmark 1914–16. Den lengste delen av sin virksomhet hadde han som ambassadør i Roma fra 1922 til 1939.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av dosent Marcus Fredrik Irgens og Julie Martine Nicoline Dyrgreen. Faren var dosent ved Landbrukshøyskolen i Ås, og døde da Johannes var syv år. Familien flyttet da til Oslo. I 1887 ble han student fra Oslo katedralskole, studerte deretter jus ved universitetet i Kristiania, og ble cand.jur. i 1892. Den 9. november 1892 giftet han seg med Minda «Lilla» Marie Gulbranson (1872-1938), datter av Minda Ramm Juell (1844-1913) og godseier cand.jur Carl August Gulbranson (1831-1910).[1] Johannes og Lilla Irgens fikk tre sønner, blant dem diplomaten Francis Irgens og den katolske presten Henrik Irgens.

I årene 1892 til 1895 var Irgens attaché med konsulatstipend i Bordeaux og senere i Antwerpen.[2] Fra 1895 arbeidet han som advokat, og ble høyesterettsadvokat i 1900.[3] Han var formann i Det Norske Studentersamfund i 1897.[4] I 1905 gikk han i diplomatisk tjeneste igjen, først som norsk sendemann i USA, og fra høsten som Fridtjof Nansens assistent i London. Nansen trakk seg tilbake i 1908 og Irgens overtok samme år som Norges ambassadør i London.  

Fra 1910 til 1913 var han utenriksminister i først Wollert Konows regjering, deretter i Jens Bratlies regjering.[5] Fra 1916 var han norsk minister i København, og fra 1922 i Roma.

Amtmannen i Hedmark, Gregers Gram, hadde flere internasjonale oppdrag som voldgiftsdommer. I 1914 ble Irgens konstituert amtmann mens Gram meglet i internasjonale bergverkstvister i Marokko.[6][7][8][9] Gram fikk avskjed fra amtmannsstillingen i oktober 1915, og Irgens ble konstituert videre.[10]

Hans memoarer En norsk diplomats liv ble utgitt av sønnen etter hans død.[11][12]

Utmerkelser

Som vanlig er i diplomatiet, ble Irgens tildelt en rekke ordener og utmerkelser for sitt virke:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Hvem er hvem?. Kunnskapsforl. 1934. s. 237-238. 
  2. «(no) Johannes Irgens» i Norsk biografisk leksikon.
  3. Halbo, Sverre M. (1933). Norges advokater og sakførere 1932. Aschehoug. s. 602. 
  4. Finne-Grønn, S.H. (1940). Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660-1905. Den norske sakførerforening. s. 109-111. 
  5. Debes, Jan (1950). Det norske statsråd : 1814-1949. Cammermeyer. s. 152-157. 
  6. «Arbeidet 1914.02.06». Bergen. 1914. s. 2. 
  7. Skappel, S. (1914). Hedemarkens amt 1814-1914. no: Grøndahl & Søn. s. 424. 
  8. Departements-tidende. Schibsted. 1914. s. 106-107. 
  9. «Oplandenes Avis 1914.02.07». Hamar. 1914. s. 2. «herved bortfaller hr Irgens' kandidatur til Romsdals amtmandsembede» 
  10. Departements-tidende. Schibsted. 1915. s. 652. 
  11. Irgens, Francis (1952). En norsk diplomats liv. Dreyer. 
  12. Fra diplomatiets verden. Oslo: Atheneum. 1983. s. 54-58. ISBN 8273340058. 
  13. 13,0 13,1 Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947. Grøndahl. 1947. s. 72-73. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Autoritetsdata