Johann Wilhelm Schirmer

Johann Wilhelm Schirmer (1807–1863) var en tysk landskapsmaler og grafiker i düsseldorfskolen.

Liv og kunstnerisk utvikling[rediger | rediger kilde]

Schirmer tok i 1824 svenneprøven som bokbinder i farens verksted. Mens han gikk i bokbinderlære begynte han med malerstudier på egen hånd, og fra 1826 dro han til kunstakademiet i Düsseldorf. Der ble han elev av Wilhelm von Schadow og Heinrich Kolbe. Under påvirkning av Carl Friedrich Lessing utdannet Schirmer seg til landskapsmaler.

Fra 1834 arbeidet han som hjelpelærer og fra 1839 som professor ved samme akademi, og blir sammen med Lessing regnet som de viktigste grunnleggerne av düsseldorfskolen innen landskapsmaleri. I 1836 reiste han rundt i Nederland, og i løpet av en reise i Normandie samme år, forlot han sin tidlige vektlegging av tegningen, og ble mer opptatt av farge og tonevirkning. Et uttrykk for denne endringen av stil, som blir tydelig fra 1838, sees i bilder som for eksempel «Herbstlandschaft», «Wetterhorn» og «Jungfrau in der Schweiz». Hans reise til Italia i 1840, førte ham inn i ganske stilisert og idealisert retning innen landskapsmaleriet, ofte med bibelske motiver.

Schirmer hadde mange norske elever, blant andre August Cappelen.

Nasjonalmuseet i Oslo eier en rekke akvareller, tegninger og raderinger av ham.