Johan Landgraff
| Johan Landgraff |
|---|
Fredrik Olaus Johan Jørgen Landgraff (født 17. desember 1819 i Fåberg, død 11. januar 1906 i Trysil) var handelsmann, gjestgiver, ordfører, tømmermerker, eiendomshandler og gårdbruker på Sønsthagen i Innbygda i Trysil. Han var ordfører i Trysil i årene 1863–1867 og 1871–1875.[1][2]
Landgraff var født i Fåberg, hvor både faren Johan Landgraf og farfaren arbeidet ved Jevne Glassverk. Farfaren Frantz Ferdinand Landgraf var den første av sin slekt i Norge. Han hadde kommet fra Bayern for å arbeide ved norske glassverk.[3] Broren, Bernt Adolf Landgraff (1828–1901), kom også til Trysil og arbeidet som handelsbetjent og eide Søndre Bæk fra 1855 til 1866.[4] De bodde senere på Biri, Hadeland og i Oslo.[5]
Johan Landgraff giftet seg i 1847 med Oline Størksdatter Sørhus.[4] Han overtok i 1854 gjestgivergården Størks etter svigerfaren.[4] I 1870 kjøpte han også gården Sønsthagen av en søster av kona. Her hadde svogeren og enka «Madam Ørbeck» bygget opp en landhandel siden 1837. Gjestgiveriet og landhandelen var nabogårder sør i Innbygda, og utgjorde sentrum i Innbygda på denne tiden.[4][6] Etter hans død ble eiendommen delt, og jorda solgt unna. Familiene Ørbeck og Landgraff ble en del av den første generasjonen av urban overklasse i Trysilsamfunnet. Her fantes huslærere, tapetserte stuer, krambodvarer, og nye klesmoter.[1]
Han var den første kassereren i Trysil Sparebank fra 1863 til 1867.[7] Han var også medlem av det første styret i Trysil Skytte- og Skiløberforening i 1861.[7]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 Trysil-boka : bidrag til bygdens historie. Bind 4 : Alminnelig del; første halvbind. Trysilboknemnda. 1964. s. 159-160, 165, 361.
- ↑ Johan Landgraff; nettstedet Gravminner i Norge
- ↑ Christiansen, G.E. (1939). De gamle privilegerte norske glassverker og Christiania glasmagasin : et bidrag til norsk industris historie. Bind 3. Oslo: Aschehoug. s. 293.
- ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 Trysil-boka : bidrag til bygdens historie. Bind 2 : Garder og slekter. Trysilboknemnda. 1946. s. 248-256, 258-262, 269-270.
- ↑ Studenterne fra 1889. Trondhjem. 1914. s. 137.
- ↑ Randi Larsen (1990). «Trysils gamle 'downtown'». I Morten Olsen Haugen; Eli Randmo. Jeg fant, jeg fant : 57 korte artikler fra museene i Hedmark. Norsk skogbruksmuseum og musea i Hedmark. s. 76-77. ISBN 8290660057.
- ↑ 7,0 7,1 Trysil-boka : bidrag til bygdens historie. Bind 4 : Alminnelig del; andre halvbind. Trysilboknemnda. 1964. s. 159, 169, 314.