Johan Georg Alexius Ræder
| Johan Georg Alexius Ræder |
|---|
Johan Georg Alexius Ræder (født 23. april 1905 i Kristiania, død 23. mai 1981 i Oslo) var en norsk diplomat.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Johan G.A. Ræders foreldre var major Nicolay Caspary Ræder (1870–1921) og Johanne Elisabeth Nicolaysen (1875–1940). Etter examen artium 1923 og cand.jur. 1927 var han dommerfullmektig ett år.
Utenrikstjenesten[rediger | rediger kilde]
Han ble i 1928 ble ansatt i Utenriksdepartementet. I tiden 1929–31 var han attasje i Paris og i 1932 sekretær ved generalkonsulatet i London.
Fra 1933 til 1940 var han tilbake i Kristiania, før han 1940–45 var handelsråd ved legasjonen i London der han møtte diplomaten Gudrun Martius som han giftet seg med i 1940. Ræder og familien returnerte i 1945 med «Andes» sammen med resten av legasjonen.[1]
Fra 1945 til 1948 var han ekspedisjonssjef ved handelspolitisk avdeling i Utenriksdepartementet.[2]
Ambassadør (minister)[rediger | rediger kilde]
Han var minister og sendemann til Brussel og Luxembourg 1949–51, ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementets politiske avdeling 1951–53, sendemann til Madrid 1953 (ambassadør fra 1957), utenriksråd fra 1958 til 1965, og ambassadør ved Norges ambassade i Roma fra 1965 med ansvar for Aten og (siden 1969) også Malta. Han avsluttet sitt virke i Roma i 1973.
Johan Ræder mottok en lang rekke norske og internasjonale ordener.[3] Blant annet overrakte Franco ham et storkors i 1958, da han hadde avsluttet sitt virke i Madrid.
Familien[rediger | rediger kilde]
Johan Georg Alexius giftet seg i London i 1940, med Gudrun Dorothea Martius (1908–1998). Hun var datter av dr.phil. Ancus Rudolf Martius (1875–1947) fra Berlin og konsuldatter Dorothea Robertson (1878–1948) fra Hammerfest som ble gift 1904 i Göttingen (skilt i 1913).[4] (Dorotheas bror var konsul Charles Robertson.) Gudrun var i 1940 blitt tilsatt som sekretær II ved Norges ambassade i London og hennes søster Ingrid Martius ble også tilsatt der ved legasjonen like etter.
Gudrun var den første kvinne i norsk diplomatisk tjeneste, etter at Stortinget 24. juni 1938 vedtok en lov som tillot dette. Hun utga De uunnværlige flinke i 1975 som omhandlet tiden i London.[1]
Johan og Gudrun var foreldre til diplomaten Peter Nicolay Ræder (født i London i 1943).
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 Gudrun Ræder (1975). De uunnværlige flinke. Gyldendal. [181 sider]
- ↑ «Ræder, Johan Georg Alexius». Hvem er hvem (1948).
- ↑ «Ræder, Johan Georg Alexius». Hvem er hvem (1973).
- ↑ «Dorothea Robertson». Brynjulf Langballe (slektsdatabase).