Joe Slovo

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Joe Slovo
EktefelleRuth First

Joe Slovo (1926–1995) var en sørafrikansk kommunistisk politiker og leder for Det sørafrikanske kommunistpartiet SACP, og samtidig ledende medlem av Den afrikanske nasjonalkongressen, ANC.

Slovo var født i Obeliai i Litauen i en jødisk familie som utvandret til Sør-Afrika da han var åtte år gammel. Hans far arbeidet som lastebilsjåfør i Johannesburg. Han sluttet på skolen i 1941 og begynte å arbeide som funksjonær i transportbransjen hvor han ble fagorganisert, og som tillitsvalgt var han med på å organisere en streik. Han meldte seg inn i kommunistpartiet i 1942. Inspirert av Den røde armé og dens kamp mot nazisteneøstfronten under andre verdenskrig meldte Slovo seg som frivillig til de sørafrikanske styrkene som kjempet sammen med den britiske hæren i krigen.

Mellom 1946 og 1950 studerte han rettsvitenskap, og i 1949 giftet han seg med Ruth First og fikk tilsammen tre døtre. Både First og Slovo var registrerte som kommunister og kunne verken siteres eller delta i offentlige møter etter loven om undertrykking av kommunismen fra 1954. Men han ble likevel aktiv i ANC og arrestert som ANC-aktivist både i 1956 og 1960. I 1961 ble Slovo valgt til en av lederne i Umkhonto we Sizwe (Spydet til Nasjonen), som var den væpnede grenen til ANC. I 1963 måtte han dra i eksil og bodde både i Storbritannia, Angola, Mosambik og Zambia. Slovo ble siden valgt til generalsekretær i SACP i 1984.

I 1990 vendte han tilbake til Sør-Afrika i for å være med i «samtalene om samtaler» mellom ANC og den daværende regjeringen. Han var på dette tidspunktet syk og ble etterfulgt av Chris Hani som partileder i 1991. Slovo fikk deretter tittelen æresleder i SACP og ble bostedminister i Nelson Mandelas første regjering. Slovo var den ledende teoretikeren i både kommunistpartiet og ANC. Han erkjente svakhetene i den sovjetiske samfunnsmodellen og tok avstand fra stalinismen. Han spilte en stor rolle i frigjøringskampen i Sør-Afrika og i kampen for demokrati og like rettigheter for alle.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata