Joe Meek
| Joe Meek Robert George Meek | |||
|---|---|---|---|
| Musikalsk karriere | |||
| Kallenavn | Robert Duke og Peter Jacobs | ||
| Sjanger | Pop, rock og elektronisk musikk | ||
| Aktive år | 1954–1967 | ||
| Plateselskap | Triumph (medeier), Pye Nixa, Piccadilly, Decca, Ember, Oriole, Columbia, Top Rank, HMV, Parlophone, Tower, London, Coral | ||
Robert George Meek eller Joe Meek (født 5. april 1929 i Newent i Gloucestershire, død 3. februar 1967 i London) var en plateprodusent og låtskriver fra England. Meek er regnet som en av de første og mest oppfinnsomme selvstendige musikkprodusentene i verden.
Den mest kjente sangen han arbeidet med på var hitten «Telstar» fra The Tornados i 1962, som var den første singelen av et britisk band som gikk til topps på den amerikanske singellisten. Han lå også fem uker på toppen av den britiske listen, og Meek fikk en Ivor Novello Award for produksjonen samme året.
Andre store hitter som han arbeidet på var «Don't You Rock Me Daddy-O» og «Cumberland Gap» av Lonnie Donegan (som lydtekniker), «Johnny Remember Me» av John Leyton, «Just Like Eddie» av Heinz, «Angela Jones» av Michael Cox og «Have I the Right?» av The Honeycombs. Meeks konseptalbum I Hear a New World ble også regnet for å være en milepæl innen moderne musikk på grunnlag av den nyskapende bruken av elektroniske lyder. Joe Meek produserte også musikk for filmer, blant annet Live It Up! fra 1963.
Perioden med kommersiell suksess som produsent var kortvarig og Meek fikk etter hvert opparbeidet seg en større gjeld, noe som førte til at han ble deprimert. Den 3. februar 1967 tok han livet av husvertinnen med en hagle, før han deretter rettet løpet mot seg selv og begikk selvmord.
Meek var en pioner innenfor musikkproduksjon. På en tid da mange lydteknikere gikk kledd i hvite laboratoriefrakker, spilte han inn musikk i sitt eget studio og var aldri redd for å manipulere lyden for å skape de effektene han var ute etter. Da han spilte inn «Johnny Remember Me», var for eksempel fiolinene plassert i trappene, trommerslageren nesten på badet, og blåserekken stod i en annen etasje. Han var også en av de første som fysisk separerte instrumentene, og håndterte instrumenter og stemmer med ekko og klang, og samtidig kjørte lydsignalene gjennom sitt eget hjemmelagede elektroniske utstyr.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- John Repsch: The Legendary Joe Meek (1989) ISBN 1-901447-20-0
- Barry Cleveland: Creative Music Production – Joe Meek's BOLD Techniques (2001) ISBN 1-931140-08-1
- Nick Moran with James Hicks: Telstar – The Joe Meek Story, (2007) ISBN 9781840025880
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- (en) BBC Music: Joe Meek
- (en) Biografi av John McCready (Mojo Magazine)