Jimmy Carter
| Jimmy Carter | |||
|---|---|---|---|
| USAs 39. president | |||
| 20. januar 1977–20. januar 1981 | |||
| Visepresident | Walter F. Mondale | ||
| Forgjenger | Gerald Ford | ||
| Etterfølger | Ronald Reagan | ||
|
| Nobels fredspris 2002 |
James Earl Carter jr. (født 1924) er en amerikansk politiker som var USAs 39. president fra 1977–1981, fra Det demokratiske parti. Hans største utenrikspolitiske suksess som president ble forhandlingene rundt Camp David-avtalen mellom Israel og Egypt i 1978. Han er den lengstlevende amerikanske presidenten.[1]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Jimmy Carter ble født den 1. oktober 1924 i Plains i Georgia. Han har utdannelse fra United States Naval Academy hvor han ble uteksaminert i 1946. Han tjenestegjorde i US Navy fram til farens død i juli 1953, da han som løytnant søkte avskjed for å overta familiebedriften i Plains. Bedriften produserte peanøtter noe som etter hvert gjorde ham ganske velstående. Han engasjerte seg tidlig i politikk, og satt to perioder (valgt i 1962 og 1964) i staten Georgias senat.
I 1966 avsto han fra gjenvalg og tok først sikte på å stille til valg til Representantenes hus, men stilte i stedet som guvernør i hjemstaten Georgia. Selv om han tapte valget, bidro hans kandidatur at han ble mer kjent i staten og han brukte de neste fire årene på å forberede det neste guvernørvalget, i 1970. I denne perioden holdt han rundt 1 800 taler ulike steder innen staten. Han møtte stor motstand på grunn av sin bakgrunn som motstander av raseskillepolitikken, men vant en knepen seier i demokratenes primærvalg, og senere en klar seier i guvernørvalget i 1970 med nesten 60% av stemmene.
Guvernør[rediger | rediger kilde]
Carter ble satt inn som Georgias 76. guvernør 12. januar 1971 og han satt i embetet fram til 14. januar 1975. På den tiden kunne ikke guvernører gjenvelges direkte og slik etterfølge seg selv.
President[rediger | rediger kilde]
.jpg)
I oppgjøret med sittende president Gerald Ford under presidentvalget i USA 1976 vant demokratene tilbake presidentembetet etter skandalene i tilknytning til Watergate-saken og diskrediteringen av republikanerne. Carter hadde det doble slagordet «Carter. A leader, for a change».[2][3]
Carters presidentperiode ble ingen stor suksess, blant annet på grunn av gisselkrisen i Iran i 1979. I presidentvalget i USA 1980 vant motkandidaten Ronald Reagan en solid seier over Carter, med en kampanje hvor Carter ble fremstilt som lite handlekraftig i internasjonal politikk.
Etter presidentperioden[rediger | rediger kilde]
Foto: White House/Andrea Hanks
Etter avgangen som president har han engasjert seg i humant og fredspolitisk arbeid verden over. Blant annet har han meklet i konfliktområder i Latin-Amerika, Midtøsten og Afrika. Jimmy Carter var den første sittende eller tidligere amerikanske president som besøkte Cuba siden 1928, som et ledd i å bedre dialogen mellom USA og Cuba.
Carter mottok 9. august 1999 Presidentens Frihetsmedalje av president Bill Clinton og han ble i 2002 tildelt Nobels fredspris for sin innsats for å finne fredelige løsninger i internasjonale konflikter. Han har de senere årene markert seg som en kraftig kritiker av USAs håndtering av krigen mot terror og behandlingen av fangene ved Guantanamo Bay, og har også gjort seg bemerket gjennom kritikk av Israel og Israel-lobbyen i USA.[4]
I USA er Jimmy Carter også kjent for sin tjeneste som søndagsskolelærer for voksne i sin lokale baptistkirke. Folk kommer tilreisende fra hele USA for å høre Carter undervise. Dette er en oppgave han har utført både før og etter sin tjeneste som USAs president. Carter tilhører det største evangeliske trossamfunn i verden, Southern Baptist Convention (Sørstatsbaptistene).
Jimmy Carter ble i løpet av september 2012 den amerikanske presidenten som har levd lengst etter sin presidentperiode.[trenger referanse] Herbert Hoover, som gikk av som president i 1933, levde i 31 år og 229 dager etter endt presidentperiode.[trenger referanse]
Sykdom[rediger | rediger kilde]
Carter ble i august 2015 operert for leverkreft, og han kunngjorde en uke senere at kreften hadde spredd seg til andre steder i kroppen, blant annet til hjernen.[5] I desember samme år uttalte Carter at MRI-undersøkelser viste at kreften hadde forsvunnet.[6]
Carter ble innlagt flere ganger i kortere perioder omkring årsskiftet 2022/23, men avgjorde den 18. februar at han ikke lenger ønsket sykehusbehandling og ønsket å tilbringe sin siste tid i hjemmet.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Jimmy Carter fyller 95». www.aftenposten.no. 1. oktober 2019. Besøkt 19. februar 2023.
- ↑ Carter - California ad - 1976
- ↑ Carter - Washington ad - 1976
- ↑ Los Angeles Times: Speaking frankly about Israel and Palestine (arkivert kopi)
- ↑ «Jimmy Carter har fått kreft i hjernen». E24. 20. august 2015. Besøkt 20. august 2015.
- ↑ «Jimmy Carter: Cancer is gone, former president announces». AJC.com. 6. desember 2015. Besøkt 7. desember 2015.
- ↑ Peter Baker (18. februar 2023). «Jimmy Carter, 98, Opts for Hospice Care» (på English). Washington Post. Besøkt 18. februar 2023.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- (en) Nobels fredspris 2002 hos Nobelprize.org
- (en) Jimmy Carter hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobels fredspris 2002
- Artikler som ikke er koblet til Wikidata
- Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
- USAs presidenter
- Guvernører i Georgia
- Nobelprisvinnere fra USA
- Nobelprisvinnere (fred)
- Presidentens Frihetsmedalje
- Medlemmer av Den trilaterale kommisjon
- Personer fra Sumter County i Georgia
- Mottakere av frihetsprisen (Four Freedoms Award)