Jens Olsen
| Jens Olsen |
|---|
Jens Olsen (født 14. februar 1860 i Tórshavn, død 1. mars 1921 samme sted) var en færøysk kjøpmann, konsul og blant innbyderne til julemøtet i 1888, et møte som regnes som begynnelsen på Færøyenes nasjonale vekkelse.[1]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Han vokste opp i et forretningsmiljø som sønn av bokholder Cristopher Michael Olsen og hustru Elsebeth Christine Evensen. Morens brødre var kjøpmann Joen Peter Evensen og prost Jens Christian Evensen. Han giftet seg i 1893 med Petra Müller, datter av kjøpmann, sysselmann, folketings- og landstingsmann Hans Christopher Müller og hustru Maren Sørensdatter Olsen.[2] Petras bror, kjøpmann Søren Müller, var gift med Jens Olsens søster, Margrethe.[3]
Jens Olsen ble ansatt i Martin Christian Restorffs allsidige import- og eksportforretning i 1871. Fra 1877 arbeidet han i fem år i en kornforretning i København, deretter ett år i en forretning i Liverpool.[2] Han lærte å tale både engelsk og fransk flytende.[4] I 1886 ble Olsen bestyrer ved AS Thorshavns Handelsforening, som drev handels- og fiskeforretning, skipsproviantering og eksport av blant annet klippfisk. Butikkhandelen i Tórshavn hadde både kolonialvarer og manufaktur.[2] Han var formann i kjøpmannsforeningen på Færøyene, og kom til å spille en viktig rolle under den første verdenskrig.[4]
Jens Olsen var blant de ni mennene som inviterte til julemøtet i 1888, og påtok seg å være kasserer for Føringafelag. Sammen med Rasmus Effersøe kom han også til å dekke det meste av utgiftene til Føringafelag så vel som nasjonalbevegelsens eget blad, Føringatíðindi. I 1988 ble han avbildet på et færøysk frimerke, i anledning 100-årsmarkeringen for julemøtet.[1] Selv om han hadde en nasjonal innstilling, ønsket han å bevare Færøyenes forbindelse til Danmark, og satt som styreformann i eierselskapet for sambandsorganet Dimmalætting i mange år.[4]
Han ble i 1911 utnevnt til norsk visekonsul på Færøyene.[2][4][5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 Debes, Hans Jacob (1993). Politiska søga Føroya 1814–1906 (på færøysk). Tórshavn: Føroya Skúlabókagrunnur. s. 115.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 Patursson, Sverri (1918). Fra Færøernes næringsveie i tekst og billeder. Med historisk oversigt (på dansk). Kristiania: Hanche. s. 35–37.
- ↑ Dahl, Árni (2002). «Ævisøgur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (på færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 321. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014.
- ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 «Jens Olsen». Dimmalætting (på dansk): 2. 2. mars 1921.
- ↑ «RA/S-3201. Utenriksstasjonene, Vise-/generalkonsulatet i Torshavn, Færøyene». Arkivportalen. Arkivert fra originalen 4. februar 2019. Besøkt 3. februar 2019.