Jens Fritz Jensen
| Jens Fritz Jensen |
|---|
Jens Fritz Jensen (1817–1888) som oftest nevnt som kun Fritz Jensen, var en norsk typograf, tømmermann, arbeiderleder og viceordfører i Kristiansand.
Jensen var i andre halvpart av 1800-tallet en av Kristiansands mest omtalte personer, og den første håndverker som fikk en ledende stilling i byen. Han satt 37 år i bystyret og ble i 1886 valgt til viceordfører. Jensen hadde tilknytning til haugianerbevegelsen og senere indremisjonen.[1][2]
Barndom og læretid
Jensen var sønn av styrmann Jens Andersen som døde før sønnen var voksen. Unge Jens gikk almueskolen slik at han kunne bli konfirmert. Deretter gikk han over i arbeidslivet, og fikk tidlig ansvaret for sin mor som satt i trange kår. Jensens første arbeid var som visergutt, for deretter å bli læregutt i O.P. Moes trykkeribedrift. O.P. Moe var byens sentrale skikkelse i haugianerbevegelsen. Deretter ble han typograf i Christianssandsposten, en liberal avis som ofte lå strid med byens aristokrati. I avisen var Henrik Wergeland en hyppig skribent.[3]
Etter 2-3 år i avisen, reist Jensen til sjøs og for etter få år å vende tilbake til Kristiansand. Der begynte han som hustømmermann og ble kjent som en dyktig håndverker. Han bygde Songvår fyr i Ny-Hellesund, Hornnes kretsfengsel og flere villaer langs Setesdalsveien vis a vis Kristiansand kirkegård.[3]
Samfunnsvirke
I 1849 ble han den første formann i Arbeiderforeningen i Kristiansand. Foreningen ble stiftet etter at Marcus Thrane hadde holdt to foredrag i Kristiansand, henholdsvis 5. og 6. september 1849.[3] Jensen bidro avgjørende til at Arbeiderforeningen i Kristiansand likevel ikke ble en del av thranitterbevegelsen, men en selvstendig forening.[3] Da Arbeiderforeningen vedtok å etablere det som ble Spareskillingsbanken i Kristiansand, fikk Jensen en fremtredende plass i styret.[1][4]
Selv om Jensen sørget for at Arbeiderforeningen i Kristiansand ble selvstendig og uavhengig av thranitterbevegelsen, anses han selv som medlem av den samme bevegelsen. Han stiftet arbeiderforeninger i Vennesla og Mandal, og deltok på landsmøtene i 1850 og 1851. Jensen er karakterisert som klassebevisst, men i motsetning til Thrane talte han for reform og ikke revolusjon.[4]
Jensen tilkjennes hovedæren for at Baneheia og Byskauen i Kristiansand er i kommunalt eie. Da han døde i 1888 ble minnehøytideligheten lagt til Domkirken og begravelsen skjedde på kommunens bekostning. Fritz Jensens gate i Kristiansand ble oppkalt etter ham i 1895.[3][2]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Jan Henrik Munksgaard (2001). «Med Skillingsbanken i 125 år». Kristiansand Spareskillingsbank. Besøkt 7. juli 2025.
- ↑ 2,0 2,1 Harald Sødal (2016). «Historier fra Kristiansand : årsskrift .... 2016 Vol. 25». Christianssands Byselskab. Besøkt 7. juli 2025.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 Tor Kummen (1949). «Kristiansands arbeiderforening : 1849-1949». www.nb.no. Arbeiderforeningen, jubileumsskrift. Besøkt 23. juni 2025.
- ↑ 4,0 4,1 Bull, Edv. «Arbeiderklassen blir til : (1850-1900)». www.nb.no. s. 69. Besøkt 7. juli 2025.