Jennifer Doudna
| Jennifer Doudna | |||
|---|---|---|---|
| Beskjeftigelse | Forsker | ||
| Utmerkelser |
| ||
| Arbeidssted | |||
|
| Nobelprisen i kjemi 2020 |
Jennifer Anne Doudna (født 1964)[1] er en amerikansk biokjemiker. Doudnas forskning har bidratt til store gjennombrudd innen genmanipulasjon.
For dette arbeidet ble hun i 2018 tildelt Kavliprisen i nanovitenskap, sammen med Emmanuelle Charpentier og Virginijus Šikšnys.[2] To år etter mottok hun og Charpentier Nobelprisen i kjemi. Tidsskriftet Time utnevnte i 2015 dem som to av verdens mest innflytelserike personer.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Jennifer Doudna er datter av Dorothy Jane (født Williams) og Martin Kirk Doudna.[1][3] Faren hadde doktorgrad i engelsk litteratur fra University of Michigan, og den hjemmeværende moren en mastergrad i pedagogikk.[4][5] Da Doudna var syv år flyttet familien til Hawaii slik at faren kunne tiltre i undervisningsstilling i amerikansk litteratur ved University of Hawaii at Hilo.[4][5] Doudnas mor tok nok en mastergrad, nå i asiatisk historie, og underviste i historie ved et college.[4][5] Doudna fikk en stor del av sin oppvekst i Hilo på Hawaii.
Doudna tok i 1985 eksamen i kjemi ved Pomona College i Claremont i California og disputerte i biokjemi på Harvard University.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Hun ble professor i molekylærbiologi og biokjemi ved Yale University i 2000 og ble i 2002 professor for de samme felter ved University of California, Berkeley, der hun forsker fremfor alt på tre områder: CRISPR-systemet, RNA-interferens og MikroRNA.[6]
Doudna har jobbet med å utvikle CRISPR-teknologien, som kan brukes til å forandre genmateriale ned til molekylnivå.[4] Denne teknologien har blitt kalt for genredigering, siden den er mer direkte inngripende i DNA-materialet enn andre former for genmanipulasjon.[7] Hun har vært professor i biokjemi og molekylærbiologi ved University of California, Berkeley siden 2002.[8]
I 2020 ble hun sammen med Emmanuelle Charpentier tildelt Nobelprisen i kjemi.[9] De to hadde i noen år samarbeidet om det de ble hedret for med prisen. Charpentier var i sin tid gruppeleder ved Molecular Infection Medicine Sweden (MIMS) i Umeå, og samarbeidet med Doudna som arbeidet ved UC Berkeley. De oppdaget mekanismene bakom CRISPR/Cas9-systemet[10], noe som førte til utviklingen av et verktøy – ofte kalt en «genteknisk saks»[5][11] – som gir forskere mulighet til å redigere og endre organismers DNA.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 «Jennifer Doudna – American biochemist». Encyclopædia Britannica Online. Besøkt 13. november 2015.
- ↑ Bratlie, Sigrid (31. mai 2018). «CRISPR-forskere får Kavliprisen i nanovitenskap». Bioteknologirådet.
- ↑ [1]
- ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 Jennifer A. Doudna and Samuel H. Sternberg. A Crack in Creation: Gene Editing and the Unthinkable Power to Control Evolution. Houghton Mifflin Harcourt, 2017.
- ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 Russell, Sabin (8. desember 2014). «Cracking the Code: Jennifer Doudna and Her Amazing Molecular Scissors». Cal Alumni Association. Besøkt 10. november 2017.
- ↑ «The Doudna Lab». Besøkt 21. august 2012.
- ↑ Tarjem, Ida (7. august 2018). «GEN-redigering krever LOV-redigering». Apollon (på norsk). Universitetet i Oslo. Besøkt 19. november 2018.
- ↑ «Laureates: Jennifer A. Doudna». breakthroughprize.org (på English). Besøkt 31. oktober 2017.
- ↑ «Nobelprisen i kjemi 2020» (på engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 7. oktober 2020.
- ↑ CRISPR Therapeutics, About us Arkivert 6. august 2015 hos Wayback Machine. Läst 2015-04-09
- ↑ Östman, Annika (5. februar 2015). «Knivskarp teknik förändrar gener». Sveriges Radio – Vetandets värld. Besøkt 14. august 2015.