Jean-Louis Burnouf
| Jean-Louis Burnouf |
|---|
Jean-Louis Burnouf (født den 14. september 1775 i Urville, død den 8. mai 1844 i Paris) var en fransk filolog, far til Eugène Burnouf og onkel til Émile-Louis Burnouf.
Burnouf ble i 1807 lærer ved École Charlemagne, senere ved École normale, i 1816 professor eloquentiae ved Collège de France, 1826 inspektør ved Universitetet i Paris og 1830 generalinspektør for det høyere undervisningsvesen, medlem av Académie des inscriptions 1836, universitetsbibliotekar 1840.
Burnouf utgav lærebøker i gresk og latinsk samt en oversettelse av Tacitus (1827-33). Han oversatte også Sallust, Cicero og Plinius den yngre fra latin. Til latin oversatte han Antoine-Léonard Chézys franske versjon av Yadjanadatta Badha (Yadjnadattas død).
Burnouf var en tidlig kjenner av sanskrit, som han studerte under Alexander Hamilton.
Noen publikasjoner[rediger | rediger kilde]
- Méthode pour étudier la langue grecque (1813–1814)
- Premiers principes de la grammaire grecque
- Méthode pour étudier la langue latine (1840–1841)
- Souvenirs de jeunesse, 1792-1796 (1888)
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Théodore-Éloi Lebreton: Biographie normande, t. 1, Rouen, Le Brument, 1857, s. 248.
- François-Xavier Feller: Biographie universelle ou Dictionnaire historique des hommes qui se sont fait un nom, t. 2, Paris, J. Leroux, 1848, s. 296.