Jean-Baptiste de Latil
| Jean-Baptiste de Latil |
|---|
Jean-Baptiste-Marie-Anne-Antoine de Latil (født 6. mars 1761 på øya Sainte-Marguerite ved Fréjus i Frankrike, død 1. desember 1839 i Gémenos ved Marseille) var en av den katolske kirkes kardinaler.
Som prest hadde han nektet å undergi seg sivilkonstitusjonen for kleresiet under den franske revolusjon i 1791, og forlot Frankrike. Han kom tilbake året etter, men ble arrestert og fegslet. Etter sin løslatelse dro han til Düsseldorf i Tyskland der han preket og gjorde pastoralt arbeid; senere dro han til England.
Han var erkebiskop av Reims fra 1824, men måtte flykte fra landet til England og Tyskland sammen med kong Karl X etter at han ble styrtet. Han styrte da erkebbispedømmet gjennom en generalvikar. Han kunne returnere til Frankrike medio 1839, men ikke til Reims. Han bosatte seg da i Provence.
Han ble kreert til kardinal i mars 1826 av pave Leo XII.
Han deltok ved konklavet 1829 som valgte pave Pius VIII, men ikke ved konklavet 1830–1831 som valgte pave Gregor XVI.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Biskop Giovanni Battista Scanaroli (Scannaroli) (1579-1664) *1630
- Kardinal Antonio Barberini, jr. .S.Il.Hieros. (1607-1671) *1655
- Erkebiskop Charles-Maurice Le Tellier (1642-1710) *1668
- Erkebiskop Jean-Baptiste-Michel Colbert de Saint-Pouange (1640-1710) *1675
- Biskop Olivier Jégou de Kervilio (1763-1731) *1694
- Erkebiskop Louis de La Vergne-Montenard de Tressan (1670-1733) *1718
- Kardinal Paul d'Albert de Luynes (1703-1788) *1729
- Kardinal François-Joachim de Pierre de Bernis (1715-1794) *1670
- Kardinal Jean-Baptiste de Latil (1761-1839) *1816[1]