James Gambier
| James Gambier |
|---|
John James Gambier (født 13. oktober 1756 New Providence på Bahamas, død 19. april 1833 i Iver i England) var en engelsk admiral, født på Bahamas. Hans far, John Gambier, var viseguvernør på Bahamas. Moren var fra Bermuda.
James Gambier vervet seg i marinen i 1767, og tjenestegjorde først på HMS «Yarmouth», hvor onkelen var kaptein. Familiens innflytelse sikret ham raske forfremmelser, og han steg raskt i gradene.
Han var guvernør på Newfoundland i årene 1802–1804, og deltok i slaget om København i 1807. Han ble for sine bedrifter under dette slaget adlet Lord Gambier den 9. november 1807.
Da han var 22 år gammel i 1778, ble han gitt kommandoen over HMS «Raleigh», en 32-kanoners fregatt. Da freden kom i 1783, ble han, som de fleste andre offiserer i den britiske marinen satt på land, og gitt halv lønn. Da den franske revolusjonen brøt ut i 1789, ble han gitt kommandoen over HMS «Defence», et 74-kanoners linjeskip. Han ble forfremmet til kontreadmiral (Engelsk: rear-admiral), og steg raskt videre i gradene, og ble til slutt Lord of the Admiralty i 1807.
Året etter ble han utnevnt til øverstkommanderende for «Channel fleet», «Kanalflåten», det vil si flåtestyrkene som forsvarte de mer hjemlige farvannene rundt Storbritannia. Han ble siden kritisert for, og er i dag kjent for, å ha forhindret den totale ødeleggelsen av den franske flåten i 1809. Gambier nektet å avse kanalflåten til bombardement av de franske skipene, etter at Lord Cochrane hadde jaget hele den franske flåten på grunn utenfor Rochefort.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- (en) Om James Gambier