Jórunn skáldmær

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Jórunn skáldmær

Jorunn Skaldmøy (norrønt: Jórunn skáldmær) var en norsk skald; bare to vers og tre halv-vers av hennes skaldedikt Sendibítr er bevart, det meste gjengitt i Harald Hårfagres saga, Olav den helliges saga og Skaldskaparmål.

Kvadet hennes regnes som noe yngre enn Haraldskvadet og Glymsdråpa[1] som anses som samtidige kilder til kong Harald Hårfagres liv.

Sendibítr omhandler en konflikt mellom Harald Hårfagre og en sønn av ham som kalles Harald Svarte:

Halvdan, vet jeg, fikk høre
om Harald Hårfagres
harde sinn, og han syntes
det spådde svart for ham selv.[2] Dette er det lengste skaldediktet vi kjenner som er diktet av en kvinne.[3]

I Skáldatal nevnes bare tre kvinnelige skalder: Vilborg som var hirdskald hos Olav Kyrre,[4] Snorres niese Steinvor Sigvatsdatter[5] hos lendmannen Gaut Jonsson på Mel, og Åslaug Sigurdsdatter («Kråka»), en rent mytisk skikkelse som var gift med sagnkongen Ragnar Lodbrok.

Referanser

  1. [1] Bjarne Fidjestøl: «Skaldekvad og Harald hårfagre» i Rikssamlingen og Harald hårfagre, Karmøy kommune 1993
  2. Snorre: Harald Hårfagres saga, kap. 37
  3. Borovsky, Zoe. 1999. Never in public: Women and performance in Old Norse Literature. Journal of American Folklore. 112 (443): s. 6–39.
  4. Finnur Jonsson: Mindre fyrstedigtere, heimskringla.no
  5. Helga Kress: What a woman speaks 11. februar 2011, Nordic women's literature

Eksterne lenker

Autoritetsdata