Jærsk

Jærsk er navnet på talemålet eller dialekten på Jæren. Det hører til de sørvestlandske dialektene. Jærsk tales særlig i kommunene Klepp, Time og Hå samt i byområdet Stavanger-Sandnes-Sola-Randaberg.

Dialekten (talemålet) kalles «jærsk» (eller jærmål) og hører til de sørvestnorske a-målene. Innenfor Rogaland er Ryfylke-mål (rundt fjordbygdene i Ryfylke) og jærsk hovedgruppene. Grensen for -r i flertall går tradisjonelt nord for Rennesøy, mens nordgrensen for "bløte" konsonanter går tradisjonelt på nordsiden av Boknafjorden. På jærsk sier man tradisjonelt "hesta" og "jente", nord for Rennesøy og i selve Stavanger by sier man tradisjonelt "hestar" og "jenter". Ifølge dette målmerket har jærsk tradisjonelt utbredelse nord til Boknafjorden.

Grensen mot Dalane i sør kjennetegnes ved blant annet bøyning av sterke og svake hunkjønnsord der Dalane har ulik og jærsk lik bøyning. Sør på Jæren finnes den gamle totalsformen "okke" og "okka" i stedet for "åsse" og "vårt/vår/våre". Jærsk snakkes særlig i kommunene Hå, Time og Klepp. Folkemålet i byene Stavanger og Sandnes har tradisjonelt hatt tydelig preg av jærsk ved siden av et "finere" bymål. Stavanger og Sandnes har hatt sterk tilflytting på 1900-tallet, hvilket har påvirket talemålet. I byene er tradisjonelle former som "steidn" (stein) og "fjeddl" (fjell) mindre utbredt enn på bygdene. I Stavanger er det flere låneord fra dansk og andre fremmedspråk som tysk og nederlandsk. I Stavanger finnes blant annet avvik i flertallsbøyning av intetkjønn (huser og husene, i stedet for hus og huså). I Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg er Stavanger-dialekt utbredt.

Jærsk kan deles i et nordlig og et sørlig område. Den største forskjellen er pronomenet «oss», som nord for Hå-elva er «osse», mens det sør for elva er «okke».

Skarre-r er et trekk ved jærsk. Personlig pronomen entall (eg/jeg) er påvirka av vokalsenkning og er derfor ikke «eg» som på Stavanger-dialekten men «æg».^{[trenger referanse]}

Å ta (å ta – tar – tok – har tatt) bøyes slik på jærsk: å ta – tæge – tog – he toge.

Kjente brukere av dialekten

Kaizers Orchestra er et jærsk rockeband som bruker jærsk når de synger. 11. desember 2007 mottok de Rogaland fylkeskommune sin Bragdpris 2007. I begrunnelsen heter det: Kaizers Orchestra har opparbeidet seg et renommé som et av Norges beste konsertband. De er kjent både nasjonalt og internasjonalt, og har markedsført Rogaland og jærdialekten på en god måte.

Fotballspilleren Erling Braut Haaland kommer fra Bryne og snakker jærsk offentlig.

Arne Garborg skrev et landsmål med sterkt innslag av jærsk.

Grammatikk

Substantiv

Hankjønn

Hovedregel:

En gutt – gutten – fleire gutta – adle guttane

Hunkjønn

Hovedregel:

Ei jenta – jentå – fleire jente – adle jentene

Ei dør – dørå – fleire døre – adle dørene

Intetkjønn

Hovedregel:

Ett hus – huse – fleire hus – adle huså

Ett eple – eple – fleire eple – adle eplene

Verb

Alle verb har a-ending i infinitiv, som for eksempel i «å skriva», bortsett fra i nå-verb som «å gå» og «å nå».

Sterke verb

A-verb:

Å hiva - hive - heiv - he heve

Å snofla – snofle – snofla – he snofla (å snofla = å snuble)

E-verb:

Å spæla – spæle – spælte – he spælt

Å prøva – prøve – prøvde/-te – he prøvd-/t

Nå-verb:

Å nå – når – nådde – he nådd

Å spy – spyr – spudde – he spudd

Å slida – slide – sleid – he slede

Å kryba – krybe – kraob/krøyb – he krøbe

Pronomen

Personlige pronomen

Subjektsformer:

Entall: Æg, du, han, hu, dæ

Flertall: Me, de/dåkke, dei

Objektsformer:

Entall: Mæg, dæg, (h)an, (hen)na, det

Flertall: Osse/Okke, dåkke, dei

Eiendomspronomen

Entall:

Hankjønn: Min, din, (h)ans, (hen)nas

Hunkjønn: Mi, di, (h)ans, (hen)nas

Intetkjønn: Mitt, ditt, (h)ans, (hen)nas

Flertall:

Vår(t)/Okka, dåkka/as, deira/as

Spørreord

Bokmål – jærsk

Hva – kæ

Hvor – kor

Hvem – kem/kenn

Hvorfor – keffår/koffår

Hvordan – koss/kossen

Når – korti/koti/kæ ti

Hvilken/hvilke/hvilket – kæ for ein/kæ for nogen/kæ for et/kæ for ei

Okka

Okka (utt.: åkka) er et dialektord fra deler av Sørvestlandet. Det kommer fra norrønt okkar (genitiv av vit «vi to») med samme betydning som eiendomspronomenet «vår», «vårt» eller «våre» på bokmål (som f.eks. okka by, okka hus og okka ræge, for henholdsvis «vår by», «vårt hus» og «våre reker»). Okka er i bruk i lokale dialekter fra sør for Hååna i Hå, og helt sør til Mandal. Ordet brukes også på Island (okkar) og Færøyene (okkara) med samme betydning og opphav som tilsvarende i Norge.

Skrivemåten okka har også lang historisk bruk: I en «oversettelse» av Romerbrevet til Jær-dialekt fra 1698, omtales Kristus som okka herræ («vår herre»). Ivar Aasen, i sin Prøver af Landsmaalet i Norge (1853), skriver okka med o. I hans fotnote til vendingen hjå okke skriver han at det betyr «hos oss» og legger til «Lyder sædvanlig isj’okke. I Hardanger hedder det; isjaa aako (isj’aako, el. sjaako). I det gamle Sprog: hjá (í hjá) okkr.»

Referanser

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Autoritetsdata