Interseksjonell feminisme
Interseksjonell feminisme brukes ofte om feminisme som anvender et interseksjonelt analytisk rammeverk for å forstå overlappende former for diskriminering og marginalisering. Interseksjonell feminisme brukes ofte synonymt med inkluderende feminisme om feminisme som prøver å ta høyde for ulike former for diskriminering og marginalisering i samfunnet og inkludere marginaliserte grupper i den feministiske kampen. Dette gjelder f.eks. den diskrimineringen og marginaliseringen som rammer etniske minoriteter, funksjonshemmede, kjønnsminoriteter og seksuelle minoriteter særskilt. Begrepet brukes ofte for å tydeliggjøre at man står for en feminisme som støtter LHBT+-befolkningen, men har et videre perspektiv enn dette og oppstod først og fremst som et analytisk verktøy i moderne feminisme. Interseksjonell feminisme støttes idag av en rekke vestlige regjeringer og organer innen FN-systemet, herunder UN Women.[1]
Begrepet interseksjonalitet ble først brukt av den amerikanske juristen Kimberlé Crenshaw i 1989 for å beskrive hvordan svarte kvinner i USA ble rammet av både sexisme og rasisme samtidig, og et viktig fokus for interseksjonell feminisme er hvordan ulike former for makt og forskjellsbehandling samvirker i samfunnet, f.eks. kjønnsidentitet, seksuell orientering, etnisitet, alder og klasse.[2] Interseksjonell feminisme ble tatt i bruk som et kritisk perspektiv som gikk på tvers av ulike etablerte feministiske strømninger. Det ble et viktig perspektiv i feminismens tredje bølge i 1990-årene. Den interseksjonelle forståelsesmåten har fra 1990-årene blitt dominerende innen akademisk feminisme, de fleste moderne feministiske idétradisjoner og offisiell likestillingspolitikk, bl.a. innen UN Women.[1] Denne forståelsesmåten er dermed en integrert del av feminismens fjerde bølge fra 2010-årene. Interseksjonell feminisme er ikke én bestemt form for feminisme, men et perspektiv innen moderne feminisme som idag er utbredt i alt fra liberal feminisme til marxistisk feminisme. Interseksjonell feminisme har dermed siden 1980-årene gått fra å være et nytt, kritisk perspektiv til å bli det anerkjente hovedperspektivet i moderne feminisme.[3] Blant organisasjoner som erklærer seg som interseksjonelle feminister i moderne tid finner man organisasjoner så forskjellige som den tradisjonelt borgerlig-liberale Norsk Kvinnesaksforening,[4] mer radikale organisasjoner og miljøer som tidsskriftet Fett og kvinneradioen radiOrakel, paraplyorganisasjonen Norges kvinnelobby som omfatter ti tildels svært forskjellige kvinneorganisasjoner,[5] og flere politiske partier på venstresiden og sentrum-venstre som Miljøpartiet De Grønne.[6][7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 Intersectional feminism: what it means and why it matters right now, UN Women
- ↑ «Interseksjonalitet på 1-2-3». Arkivert fra originalen 29. januar 2022. Besøkt 29. januar 2022.
- ↑ Tong, Rosemarie. Feminist Thought: A More Comprehensive Introduction. Routledge. ISBN 9780429974878.
- ↑ «Norsk Kvinnesaksforening». Arkivert fra originalen 1. mai 2023. Besøkt 12. mai 2023.
- ↑ «Norges kvinnelobby – en paraplyorganisasjon for den norske kvinnebevegelsen». Arkivert fra originalen 2. mai 2023. Besøkt 12. mai 2023.
- ↑ Ordførerkandidat (MDG) jubler over «historisk» vedtak
- ↑ MDG har vedtatt at de er et interseksjonelt feministisk parti
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata