Ingebrigt Johansson
| Ingebrigt Johansson |
|---|
Ingebrigt Johansson (1904–87) var en norsk matematiker fra Narvik, kjent for å et bidrag til matematisk logikk som kalles minimal logikk.
Etter examen artium i 1923 og cand.real. i 1928 på avhandlingen «Uber synektische «Linienkongruenzen des hyperbolisches Raumes» (om hyperbolsk geometri),[1] studerte han i Bonn 1929 og Frankfurt am Main 1930 og 1931, og mottok en dr.philos. i 1931. Fra 1931 til 1936 var han universitetsstipendiat i geometri ved Universitetet i Oslo, fra 1936 til 1942 universitetslærer i deskriptiv geometri, og fra 1942 ansatt som professor samme sted. Han var leder av Norsk matematisk forening fra 1935 til 1946. I 1937 ble han innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi. Han skrev flere lærebøker i matematikk.
Han var sønn av murer Isak Johansson (1849–1941) og Gjertrud Kletten (1865–1948). I 1948 giftet han seg med Gidske Jacoba Schultz (1908–94).[2][3]
Utgivelser[rediger | rediger kilde]
- Ingebrigt Johansson Ragnar Solvang og Ottar Ytrehus (1975). Algebra og funksjonslære: 3. klasse. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202007003.
- Johansson, Solvang, Ytrehus (1974). Algebra og funksjonslære: 2. klasse. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202004683.
- Johansson, Solvang, Ytrehus (1972). Algebra og funksjonslære: for gymnasets reallinje, reformgymnaset og toårig grunnkurs. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202001145.
- Johansson, Ingebrigt (1931). Topologische Untersuchungen über unverzweigte Überlagerungsflächen. Oslo: Kommisjon hos Dybwad. [Dr.gradsavhandling]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Norges filologer og realister. Stavanger: Dreyer. 1933.
- ↑ Johansson, Ingebrigt i Hvem er Hvem, 1987.
- ↑ Konas dødsår fra gravferdsetaten i Oslo.