Ingebrigt Buaas
| Ingebrigt Buaas | |||
|---|---|---|---|
| Trondhjems ordfører | |||
| 1. januar 1891–31. desember 1892 | |||
| Forgjenger | Bernhard Konrad Bergersen | ||
| Etterfølger | Sverre Olafssøn Klingenberg | ||
Ingebrigt Thorvald Buaas (født 3. september 1852 på Ørland, død 28. mai 1902 i Trondhjem) var en norsk overrettssakfører, banksjef og politiker (H), fra 1891 til 1892 Trondhjem bys ordfører.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Ingebrigt Buaas var sønn av gårdbruker, lensmann og sparebankkasserer Eiler Mathias Krogh Buaas og hustru Laura Antonie Iversen på Opphaug. Han giftet seg i 1876 med Ovidia Christine Johannesen, datter av megler Fredrik Lorentz Johannesen og Sara Matheson. Hustruen døde i 1888. I 1891 giftet Buaas seg på nytt med Sofie Selmer, datter av assessor ved Trondhjems stiftsoverrett Johan Jørgen Selmer og Cecilie Krohg.[1][2][3]
Etter privatskole på hjemstedet gikk han Chr. Johansens skole i Trondhjem og tok i 1870 artium ved Trondhjems katedralskole og i 1871 filosofikum.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Etter juridisk embedseksamen i 1873 ble han kontorist og senere fullmektig hos sorenskriveren på Ørlandet. I 1876 åpnet han egen sakførerforretning i Trondhjem, fra 1892 med Henrik August Bauck, bror av Hans Bauck, som kompanjong. Fra 1877 til 1887 var Buaas også administrerende direktør i Trondhjems Handelsbank.[1][2][3][4]
Buaas var medlem av Trondhjem bystyre og formannskap, valgt som høyremann, i 1891 og 1892 som Trondhjems ordfører.[2] I Trondheim bys historie beskrives Buaas som en «konsekvent liberaler».[5] Han ble i 1892 forbigått ved ansettelsen av borgermester (rådmann), men ble senere konstituert i embedet.[6]
Han var også medlem av representantskapet i Norges Bank, styremedlem i Trondhjems Brandforsikringsselskab, medlem av forstanderskapet i Trondhjems Sparebank og medlem av overdireksjonen ved Røros Kobberverk.[1][2][3][4]
Buaas engasjerte seg sterkt for utbygging av elektrisitetsforsyningen. I mai 1902 tok han seg opp til det nybygde Øvre Leirfoss kraftverk. På tilbakeveien omkom han formentlig i en drukningsulykke ved Nedre Leirfoss, hvor man fant hans paraply ved elvebredden.[4][7] Levningene ble ikke funnet før året etter. For Buaas’ innsats for kommunen, besluttet formannskapet at han skulle begraves på kommunens bekostning på Domkirkegården.[8][9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 Studenterne fra 1870: udgivet i anledning af deres 25 aars studenterjubilæum. Christiania. 1895. s. 20–21.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 Mathiesen, Henrik (1920). Trondhjems ordførere og viceordførere 1837 til 1919. Trondhjem. s. 57–58.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 Wasberg, Gunnar Christie (1982). Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660–1905. Bind IV: Sakførere 1848–1905. Hefte I, A og B. Oslo: Den norske advokatforening. s. 80–81. ISBN 82-7235-010-6.
- ↑ 4,0 4,1 4,2 «Overretssagfører Buaas». Trondhjems Adresseavis: 2. 2. juni 1902.
- ↑ Danielsen, Rolf (1958). Trondheim bys historie. Bind IV: Det nye bysamfunn, 1880–1914. Trondheim: I kommisjon hos F. Bruns bokhandels forlag. s. 309.
- ↑ Danielsen, Rolf (1958). Trondheim bys historie. Bind IV: Det nye bysamfunn, 1880–1914. Trondheim: I kommisjon hos F. Bruns bokhandels forlag. s. 326.
- ↑ «Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1891–1911 (1601M2)». Digitalarkivet. Besøkt 9. oktober 2018.
- ↑ «Fra Formandskabet». Trondhjems Adresseavis: 2. 25. august 1903.
- ↑ «Domkirkens kirkegård». Gravsteder i Trondheim. Arkivert fra originalen 20. mars 2018. Besøkt 9. oktober 2018.