Ingar Helge Gimle

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingar Helge Gimle

Ingar Helge Gimle (født 1956) er en norsk teater- og filmskuespiller. For sine skuespillerinnsats har han vunnet flere priser, blant annet tre Amandapriser.

Teater[rediger | rediger kilde]

Gimle ble uteksaminert ved Statens Teaterhøgskole i 1982. Han ble ansatt ved Trøndelag Teater i 1985, og debuterte her i Václav Havels Largo desalato. Videre har han hatt roller som blant annet Einar i Otto Homlungs oppsetning av Brand (1986), Menesclou i Lars Øynos Elagabal og som skrikhals i musikalen Fire bein god – to bein dårlig etter George Orwells roman Animal Farm. I 1989 ble han ansatt ved Oslo Nye teater hvor han har hatt varierende roller; fra hovedrolle i Cecilie Løveids Dobbel nytelse, via rollen som Henrik Wergeland i Barthold Halles Roser i ørkenen, til Lysander i En midtsommernattsdrøm. I 1993–1994 hadde han suksess som Dimitrij i teatrets oppsetning av Dostojevskijs Brødrene Karamasov i regi av Bjørn Sæter. Han hadde videre roller som Mitch i En sporvogn til begjær, godseier Ulfheim i Når vi døde vågner og Claudius i Hamlet.

Fra 1996 har Gimle vært engasjert ved Nationaltheatret, hvor han har hatt flere ledende roller, som bl.a. Krogstad i Et dukkehjem (1999) (som også turnerte i Edinburgh og senere i Washington D.C.), og videre i roller som Herr Kovacic i Folkeutrydning (1996), Ansel Smith i Killer Joe (1997), Marcellus i Hamlet (1998), Aron Baumann i Skammen (1999) og Paul Berner i Fiin gammel aargang (1999). Etter årtusenskiftet har han vært å se i roller som Gunnar i Hærmændene på Helgeland (2002), Steve Hubbell i En sporvogn til begjær (2003), fiskeren i Nattergalen (2005) og Dr. Lombardi i En tjener for to herrer (2006).

I Fjernsynsteatret spilte han blant annet i Vidar Sandems Straffe (1988) og i Per Olov Enquists Den 25. timen (1990), regissert av Carl Jørgen Kiønig.

Film og TV[rediger | rediger kilde]

Gimle filmdebuterte i 1980 i filmen Belønningen,og har etter det medvirket i filmer som Plastposen (1986), Ti kniver i hjertet (1994), Absolutt blåmandag (1999), Ulvesommer (2003), og Uro (2006). Innsatsen i Absolutt blåmandag gav ham Amandaprisen i 1999. Hans stemme kan også høres i flere animasjonsfilmer, deriblant som «Gill» i Oppdrag Nemo (2003).

Bortsett fra to opptredener i Fjernsynsteatret i 1988 og 1990 TV-debuterte han i 1994 i serien I de beste familier, og har etter det hatt sentrale roller i serier som Hotel Cæsar (2000–2002), Etaten (2006), Seks som oss (2004–07), Luftens helter (2007) og NAV (TV-serie) (2012).

Høsten 2006 var Gimle en av deltakerne i TV 2-serien Skal vi danse.

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

Filmografi og TV-opptredener[rediger | rediger kilde]

Film[rediger | rediger kilde]

TV-serier[rediger | rediger kilde]

Fjernsynsteater[rediger | rediger kilde]

  • 1990: Den 25. timen – Eriksen
  • 1988: Straffe

Data-spill[rediger | rediger kilde]

Musikkvideo[rediger | rediger kilde]

  • 2007: Hjallarhorn: The Changeling - Regissør Tom Kopperud

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ««Upper fem» for «Upperdog»». vg.no. 21. august 2010. Besøkt 1. april 2021. 
  2. «Årets Kanonpris-vinnere er kåret». motages.no. 5. april 2011. Besøkt 1. april 2021. 
  3. «Vinnere 2013». Heddaprisen. 3. april 2017. Arkivert fra originalen 26. september 2022. Besøkt 26. august 2022. 
  4. «Dette er årets Amanda-vinnere 2018». vg.no. 18. august 2018. Besøkt 25. august 2018. 
  5. «Wilmann og Gimle hedres i Haugesund». samtiden.no. 21. juni 2023. Besøkt 20. august 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata