Ine Harrang
| Ine Harrang |
|---|
Ine Harrang (1960–2024) var en norsk billedkunstner og kunstkritiker, bosatt i Molde i Møre og Romsdal. Hun var engasjert som skuespiller og skrev teateranmeldelser. Som billedkunstner arbeidet hun særlig med glass, ofte kombinert med andre materialer.[1]
Utdanning[rediger | rediger kilde]
Ine Harrang ble utdannet ved Central School of Speech and Drama i London, skuespillerlinjen, fra 1986 til 1989.[2]
Fra 1996 til 1999 tok hun et studium ved Edinburgh College of Art innen arkitekturrelatert glass med vekt på glassmalerier, noe som ga henne en bachelorgrad.[2]
I 2006 begynte hun på et nytt studium i visuell kunst og glass ved The Academy of Art, Architecture and Design (VSUP) i Praha, under veiledning av Rony Pleisl, Milena Dopitova og professor Vladimir Kopecky. Dette ga henne en mastergrad i 2010.[2]
Teater[rediger | rediger kilde]
Ine Harrang studerte først til skuespiller i London, mellom 1986 og 1989. Hun arbeidet som freelanceskuespiller i årene 1989 til 1993. I årene 2000 og 2001 skrev hun teateranmeldelser i Romsdals Budstikke.
Glasskunstner[rediger | rediger kilde]
Ine Harrang var glasskunstner og arbeidet med glass som medium, hvor det konseptuelle fikk størst plass. Hun blandet ofte inn andre materialer i glasset.
Harrang hadde en rekke separatutstillinger, deltok på kollektivutstillinger i Norge, Skottland og Tsjekkia. I 2000 var hun festivalkunstner under Bjørnsonfestivalen, med illustrasjoner og scenografi. I 2004, 2005 og 2007 deltok hun i Land Art Symposium ved Norsk fjellfestival i Rauma.[trenger referanse]
Hun lagde et titalls offentlige utsmykninger, særlig i Møre og Romsdal. Blant arbeidene hennes er et glassmaleri i togkapellet på Åndalsnes. I 2003 lagde hun et dåpsfat i glass, til døpefonten i Herøy nye kirke.
Hun viste et større visningsprosjekt med tittelen «Memento Mori» (2001 og 2002) i Molde, Drammen og Nidarosdomen i Trondheim. I 2002 produserte NRK en 25 minutter lang dokumentarfilm om dette visningsprosjektet. Året etter, i 2003, lagde hun et nytt prosjekt med tittelen «Lux Gratiae» (2003 og 2004) i Glasskatedralen på Hamar. Hun laget også gave til det norske kongeparet ved deres offisielle besøk i Møre og Romsdal. Blant andre prosjekter var «Oh Dear» (2005) og «A room of my own» (2010 og 2011), som ble vist i Praha og Molde.
Hun mottok flere stipend, blant annet Statens tiårige arbeidsstipend i 2017[3], Statens utstillingstipend, arbeidsstipend fra BKH og Møre og Romsdals kunststipend.[trenger referanse]
Hun var medlem i Norske Billedkunstnere, Bildende Kunstnere Møre og Romsdal (BKMR) og Norske Kunsthåndverkere.
Andre oppdrag[rediger | rediger kilde]
Ine Harrang hadde engasjement som lærer ved den kommunale kulturskolen i Aukra og Molde i årene 2003 til 2006. Hun hadde også driftsansvar ved Molde Kunstforening, styreverv i Kunstnersenteret Møre og Romsdal og i en treårsperiode var hun leder i Billedkunstnerne i Møre og Romsdal. Fra 2010 skrev hun kunstanmeldelser for Romsdals Budstikke.
I perioden fra 1993 til 1996 var hun kontorleder og forfatteransvarlig for den årlige internasjonale litteraturfestivalen Bjørnsonfestivalen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ NRK (19. januar 2025). «Døden stopper ikke Ine fra å lage kunstutstilling». NRK. Besøkt 19. januar 2025.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Fra Møre og Romsdal Kunstsenter, Biletkunstnarane i Møre og Romsdal og Norske Kunsthåndverkere Midt-Norge. (1. januar 2025). ««Ine til minne»». rbnett.no. Besøkt 19. januar 2025.
- ↑ «Utstillingsåpning: Ine Harrang». Møre og Romsdal Kunstsenter. 11. januar 2025. Besøkt 19. januar 2025.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata