Ildgruben reinbeitedistrikt

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ildgruben reinbeitedistrikt
Reindrift på nordsiden av Tverrvatnet i det sørsamiske Ildgruben reinbeitedistrikt
Stiftet7. mars 1996
HovedkontorTverrvatnet, Postboks 3098, 8603 MO I RANA
Daglig lederStig Magne Lifjell
StabTom Kristian Lifjell (nestleder)
VirkeområdeRana, Hemnes og Hattfjelldal
DistriktsleddNordland

Ildgruben reinbeitedistrikt er et reinbeitedistrikt i kommunene Rana, Hemnes og HattfjelldalHelgeland i Nordland.

Distriktet tilhører Nordland reinbeiteområde. Det grenser i nord mot Saltfjellet reinbeitedistrikt, i sør mot Byrkijen sijte, Jillenn-Njaarken sijte og Røssåga/Toven reinbeitedistrikt og i vest mot Hestmannen/Strandtindene reinbeitedistrikt.

Ildgruben reinbeitedistrikt har navn etter grenda Ildgruben/Illgruben innerst i Tverrågas dalføre i Mo i Rana.

Reindrift[rediger | rediger kilde]

Illustrasjonsfoto.

Det er 2 siidaandeler i distriktet. Lifjell-familien driver begge siidaandelene. Øvre reintall for distriktet er 900 rein i vårflokk. Distriktet står for en betydelig verdiskaping, både direkte gjennom omsetning av reinkjøtt, men også gjennom tilleggsnæring i tilknytning til reindriften. Distriktet skaper årlig verdier for mellom 3 og 4 millioner kroner i omsetning.[1]

Anlegget i Tverrvatnet fungerer som «navet» i arealbruken da all rein er innom anlegget på høsten. I vintrer når det må gjennomføres tilleggsfôring foregår dette med base i Tverrvatnet, men det tilleggsfôres også andre steder i distriktet. Da er reinen i dette området gjennom lengre perioder. Geografisk er distriktet innenfor det umesamiske språkområdet, men det regnes også som det nordligste reinbeitedistriktet på sørsamisk område.

Historie[rediger | rediger kilde]

I 1932 flyttet familien Lifjell sin reindrift fra Brurskanken reinbeitedistrikt nær fjellet Brurskanken i Vefsn kommune til Ildgruben i Rana.[2]

Anton Lifjell (1915–1971) var formann i Norske Reindriftssamers Landsforbund i 1957–58. Han var sønn av samehøvdingen Kristian A. Johnsen Lifjell (1882–1953) fra Hattfjelldal.[3] Han var også svigersønn av Thomas Pedersen Toven (1875–1948) og Elsa Laula Renberg (1877–1931).[4]

Navnet Lifjell kommer av det samiske Lijkievaerie og betyr «fjellet som står alene».[lower-alpha 1]

Distriktet var et av de første i Helgeland til å gå over fra reindriftsnomadisme med melking av reinen, og over til reindrift som kjøttproduksjon. Dette skjedde på 1930-tallet.[7]

I perioden 1985–2005 hadde distriktet vinterbeiter i Storuman kommune i svensk Lappland i Västerbottens län, men mistet denne retten på grunn av manglende revisjon av Reinbeitekonvensjonen av 1972.[1][8] Vinterbeite i Sverige er kjent også fra omkring 1900-1910.[9]

Lifjellbovre[rediger | rediger kilde]

Lifjellfamilien driver også Lifellbovre (samisk: «Lifjell-butikken»), som selger samisk brukskunst, ting for kjøkken og interiør, stoff til gapta, klesplagg og smykker.

Noter[rediger | rediger kilde]

Fjellet Hatten.
Foto: Foto: Magne Tor Ingvald Aga (28. august 2007)
Type nummerering
  1. Dette er det samme som fjellet Hatten, som troner majestetisk på sørsiden av Røssvatnet. På sørsamisk er det også kjent som aarpije, «enken» eller «enkemannen».[5] På sørsamisk har det i tillegg navnene aakha eller aakhanbaektie, «bestemorflåget» eller «kjerringflåget», og aarpoevaartoe som betyr «arvefjellet». Arbfjeld er likeledes et gammelt navn for Hattfjelldal.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. 1,0 1,1 Distriktsplan. Ildgruben reinbeitedistrikt. Ny distriktsplan. Tverrvatnet oktober 2017, Statsforvalteren i Nordland, oktober 2017
  2. Berg, Bård A. (2000). Mot en korporativ reindrift. Sámi instituhtta. s. 134. 
  3. Person: Kristian A Johnsen Lifjell, digitalarkivet.no,
  4. Ildgruben reinbeitedistrikt, gaavones.no, 12. desember 2023
  5. Jan Inge Larsen: Dagstur Helgeland: Hatten, dagsturhelgeland.no, 14. juli 2024
  6. Samiske stedsnavn på Indre Helgeland, sagat.no,
  7. Jünge, Åke (1996). Spor etter samar i Midt- og Sør-Skandinavia. Dokumentarforl. s. 205. ISBN 8299277523. 
  8. Romsa : samisk kultur i Tromsø-området : rapport fra samisk markering under Tromsø bys 200 års jubileum juni 1994. Kevi Pro Da. 1996. s. 50. ISBN 8290482108. 
  9. Vorren, Ørnulv (1986). Reindrift og nomadisme i Helgeland. Tromsø museum. s. 27-29. ISBN 8270991198. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata