Ida Blom

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ida Blom
Ida Blom
Foto: Nina Aldin Thune

Ida Clara Blom (født Bonnevie, 1931–2016) var en norsk historiker og professor i kvinnehistorie ved Universitetet i Bergen.[1]

Utdanning og virke[rediger | rediger kilde]

Blom var født og oppvokst i Danmark og flyttet til Norge i 1954. Hun ble uteksaminert ved Universitetet i Bergen i 1961[2] og disputerte ved samme institusjon i 1972 med avhandlingen Kampen om Eirik Raudes land.[3] Hennes forskning omfattet politisk og sosial historie i det 19. og 20. århundre, med vekt på kvinnehistorie. Videre var Blom involvert i sammenlignende forskning på internasjonalt nivå med hensyn til statlig velferdshistorie og nasjonalstatenes historie.

Blom var ansatt ved Historisk fakultet ved UIB fra 1962 til hun gikk av med pensjon. I 1985 ble hun Norges første professor i kvinnehistorie, og dessuten styreleder for UIBs humanistiske kvinneforskningssenter.

Verv og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

I 1993 ble hun medlem av Det norske Videnskaps-Akademi, og i 1996 ble hun utnevnt til æresdoktor ved Københavns universitetet og dessuten utenlandsk medlem av Kungl. Vitterhets Historie och Antikvitetsakademien i Sverige. Ida Blom ble sammen med Sølvi Sogner tildelt Sverre Steen-prisen i 2000 for Med kjønnsperspektiv på norsk historie (CAF, 1999). I 2006 ble hun æresmedlem i American Historical Association. Hun mottok Gina Krog-prisen i 2009. Ida Blom var også kommandør av St. Olavs Orden.[4]

Ida Blom hadde gjennom årene flere internasjonale verv: Hun var medlem av UNESCO-kommisjonen i perioden 1983–'92, var en av grunnleggerne av og dessuten president for International Federation for Research in Women's History fra 1987 til 95, satt i redaksjonsrådene for flere internasjonale fagtidsskrifter og var hovedredaktør og medforfatter for Cappelens kvinnehistorie, som fikk Brageprisen i 1993.

I september 2008 ble Universitetet i Bergens bygg Allégaten 34 døpt Ida Bloms hus. Huset deles av Senter for kvinne- og kjønnsforskning og Senter for vitskapsteori.[5]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1972 Kampen om Eirik Raudes land (dr.avh.)[3]
  • 1980 Barnebegrensning – synd eller sunn fornuft?
  • 1983 Kjønnsroller og likestilling
  • 1988 «Den haarde dyst»: Fødsler og fødselshjelp gjennom 150 år
  • 1992 og 1993 Cappelens kvinnehistorie bind 1 – 3. Redaktør og medforfatter
  • 1994 Det er forskjell på folk – nå som før
  • 1998 Feberens ville rose. Tre omsorgssystemer i tuberkulosearbeidet 1900 – 1960
  • 2012 Medicine, morality and political culture. Legislation on venereal disease in five Northern European countries, c.1870-c.1995

En lang rekke artikler i norske og internasjonale fagtidsskrifter

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. «Nekrolog På Høyden 29. november 2016». Arkivert fra originalen 30. november 2016. Besøkt 29. november 2016. 
  2. Universitetet i Bergen Arkivert 22. november 2005 hos Wayback Machine.
  3. 3,0 3,1 Norsk biografisk leksikon
  4. «Tildelinger av ordener og medaljer». www.kongehuset.no (på norsk). Besøkt 3. januar 2024. 
  5. På Høyden, UIBs nettavis 17.9.2008

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata