Ibykos

Ibykos

Ibykos var en gresk lyriker fra Rhegion i det sørlige Italia, han levde omkring 530 f.Kr. Ibykos var berømt særlig som erotisk skald for den glødende følelse han la inn i sine dikt. Han ble regnet blant de ni lyriske poeter i antikken.

Beskrivelse

Ibykos førte et omvandrende liv og gjestet en tid enevoldsherskeren Polykrates på Samos. En del av diktene hans behandler heroisk-mytiske emner (som Stesichoros), men de fleste av diktene er erotiske og lovpriser unge pikers og gutters kjærlighet. Det var særlig som pederastisk dikter at han var kjent i oldtiden.

Under en ferd til Korint skal han ha blitt overfalt og slått i hjel av røvere. Deres udåd ble deretter på et underfullt vis avslørt av en flokk forbiflyvende traner; de var de eneste levende vesener som hadde bevitnet tildragelsen og var blitt anropt av Ibykos om å hevne hans død.

«Ibykos’ traner» ble til en talevending for å betegne en uforutsett oppdagelse, og fortellingen om den er blitt spredt i vide kretser ved Friedrich Schillers diktverk «Die Kraniche des Ibykus» (Ibykos' traner).

Av hans sanger som er sammenfattet i syv bøker, og som i den doriske korlyrikkens stil behandlet mytiske og erotiske emner, finnes noen fragmenter i behold blant Oxyrhynchus papyri.

Utgaver

• Malcolm Davies (utg.): Poetarum Melicorum Graecorum Fragmenta, Band 1: Alcman, Stesichorus, Ibycus. Oxford University Press, Oxford 1991, ISBN 978-0-19-814046-7
• Denys Lionel Page: Poetae Melici Graeci. Clarendon Press, Oxford 1975.

Litteratur

• Andreas Bagordo: Ibykos. I: Bernhard Zimmermann (utg.): Handbuch der griechischen Literatur der Antike, Band 1: Die Literatur der archaischen und klassischen Zeit. C. H. Beck, München 2011, ISBN 978-3-406-57673-7, s. 196–199
• Christian Mueller-Goldingen: Dichter und Herrscher. Zur Polykrates-Ode des Ibykos. Antiquité classique 2001.

Eksterne lenker

• Zweisprachige Textauswahl zu den griechischen Lyrikern mit zusätzlichen Hilfen

 Denne artikkelen er helt eller delvis basert på materiale fra Ibykos i Nordisk familjebok, utgitt mellom 1904 og 1926 – i dag offentlig eiendom.

Autoritetsdata