Hydrochoerinae
| Hydrochoerinae | |||
|---|---|---|---|
 flodsvin (Hydrochoerus hydrochaeris)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Hydrochoerinae Gray, 1825 | |||
| Synonymi | |||
| Hydrochoeridae | |||
| Populærnavn | |||
| flodsvingruppen | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Gnagere | ||
| Familie | Marsvinfamilien | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 4 | ||
| Habitat: | terrestrisk, variert | ||
| Utbredelse: | Sør-Amerika | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Hydrochoerinae (flodsvingruppen) er gnagere (Rodentia) og inngår som én av tre delgrupper i marsvinfamilien (Caviidae). Gruppen består av to slekter med to arter i hver. Flodsvinet er verdens største nålevende gnager og en av artene i denne gruppen.
Taksonomi[rediger | rediger kilde]
Foto: (Kerodon rupestris)
Taksonomien i denne underfamilien (Hydrochoerinae) har vært litt forvirrende, fordi inntil i 2005 ble kapybarer (Hydrochoerus) og deres utdødde nære slektninger klassifisert i sin egen familie, Hydrochoeridae.[1]
Nyere forskning anerkjenner nære slektsbånd mellom de to slektene Kerodon og Hydrochoerus, noe som støtter en systematisk plassering i en egen underfamilie, Hydrochoerinae, i marsvinfamilien.[2] I tillegg til de to eksisterende slektene finnes flere utdødde.
Biologi[rediger | rediger kilde]
Mens kapybarer (flodsvin) ligner enorme tamme marsvin, minner klippemarsvinet og klatremarsvinet mer om jordekorner. De to sistnevnte veier typisk omkring 1 kg, mens de to kapybarene typisk veier henholdsvis opp til 28 kg (dvergflodsvin) og 35–66 kg (flodsvin). Størrelsesforskjellen mellom de to slektene er således enorm.
Alle artene er sosiale.[2] Artenes paringssystem polygynisk, i det dominante hanner samler flere hunner i et slags harem. Klippe- og klatremarsvin, som har tykke tråputer på undersiden av føttene, opptrer i semitørre regioner med klippeformasjoner og steinete terreng, mens kapybarene, som har svømmehud mellom tærne, er nært knyttet til vassdrag og våtmarksområder.
Inndeling[rediger | rediger kilde]
Inndelingen følger IUCNs rødliste per januar 2024.[3] Listen er nødvendigvis verken komplett eller i korrekt rekkefølge. Norske navn i «klammer» er ikke offisielle.
- Rodentia, gnagere
- Hystricomorpha, marsvingruppen
- Hystricognathi
- Caviomorpha
- Cavioidea, marsvindyr
- Caviidae, marsvinfamilien, 20+1 arter
- Caviinae, marsvin, 14+1 arter
- Dolichotinae, maraer, 2 arter
- Hydrochoerinae, flodsvingruppen, 4 arter
- Kerodon, klippemarsvin (2 arter)
- K. acrobata, «klatremarsvin»
- K. rupestris, «klippemarsvin»
- Hydrochoerus, flodsvinslekten (2 arter)
- H. hydrochaeris, flodsvin
- H. isthmius, «dvergflodsvin»
- Kerodon, klippemarsvin (2 arter)
- Caviidae, marsvinfamilien, 20+1 arter
- Cavioidea, marsvindyr
- Caviomorpha
- Hystricognathi
- Hystricomorpha, marsvingruppen
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ McKenna, Malcolm C., and Bell, Susan K. 1997. Classification of Mammals Above the Species Level. Columbia University Press, New York, 631 pp. ISBN 0-231-11013-8
- ↑ 2,0 2,1 Rowe, D. L., & Honeycutt, R. L. (2002). Phylogenetic relationships, ecological correlates, and molecular evolution within the Cavioidea (Mammalia, Rodentia). Molecular Biology and Evolution, 19(3), 263-277. doi: https://doi.org/10.1093/oxfordjournals.molbev.a004080
- ↑ IUCN 2024. The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2023-1. https://www.iucnredlist.org
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata