Hydro Energi
 | Trenger oppdatering: På grunn av etablering av Lyse Kraft DA er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den. |
| Hydro Energi AS | |||
|---|---|---|---|
| Tidligere navn | Aktieselskabet Rjukanfos (1903–?) Norsk Hydro Produksjon AS (?–2013) | ||
| Datterselskap | Røldal-Suldal Kraft (91 %) | ||
Hydro Energi AS, tidligere Aktieselskabet Rjukanfos og Norsk Hydro Produksjon AS, er et kraftselskap i Hydro-konsernet. Selskapet eier helt eller delvis eller er operatør for kraftverk i Telemark, Sogn, Odda, Suldal og Vennesla.
Historie[rediger | rediger kilde]
Aktieselskabet Rjukanfos ble stiftet 30. april 1903 med mål om å bygge ut kraftressursene i Rjukanfossen og elva Måna. Bak selskapet stod Sam Eyde sammen med andre norske og svenske investorer. Senere ble det et datterselskap av Norsk Hydro.[1]
I 1904 begynte selskapet å planlegge en bruksjernbane mellom Vestfjorddalen og Notodden for å muliggjøre transport av varer ut og inn for den planlagte industriutbyggingen på stedet som senere ble kjent som Rjukan.[2] Ansvaret for utbygging og drift av banestrekningen ble i 1907 overført til det nyopprettede selskapet Norsk Transportaktieselskab,[3] og åpningen av «Rjukanbanene» (Vestfjorddalsbanen, Tinnsjøfergene og Tinnosbanen) fant sted i 1909.
Norsk Hydros industriutbygging i Vestfjorddalen med tilhørende transportåre ble i utgangspunktet startet sammen med en tysk investorgruppe ledet av Badische Anilin- und Soda-Fabrik gjennom de såkalte «Rjukanselskapene», Norsk Kraftaktieselskab og A/S De Norske Salpeterverker. Samarbeidet med tyskerne skulle vise seg å ikke fungere, og allerede i oktober 1911 ble de løst ut, mens det som tidligere hørte inn under Rjukanselskapene ble overført til Norsk Hydro og dets datterselskaper.[3] Rjukan Salpeterfabriker var opprinnelig organisert som et eget datterselskap, A/S Rjukan Salpeterværk, underlagt De Norske Salpeterverker. Selskapet ble opprettholdt som et datterselskap av Norsk Hydro noen år etter 1911, men ble i 1915 likvidert, og hele industrien på Rjukan ble overført til Rjukanfos.[4]
Eidanger Salpeterfabriker på Herøya i Porsgrunn ble etablert på slutten av 1920-tallet for framstilling av ferdigprodukter nærmest mulig en utskipningshavn. Byggingen av den første fabrikken på området, en kalksalpeterfabrikk, ble påbegynt 1. februar 1928. I januar 1951 ble nabobedriften, Herøya Elektrokjemiske Fabrikker AS (HEFA), overtatt av selskapet.[5]
Etter omtrent to års byggetid ble Glomfjord Salpeterfabriker i Glomfjord i Meløy satt igang 1. juli 1949 for produksjon av ammoniakk for videre bearbeidelse på Herøya, mens en ny fabrikk for produksjon av fullgjødsel og kalksalpeter ble satt i drift høsten 1955.[6]
Selskapet endret på et tidspunkt navn til Norsk Hydro Produksjon AS.[trenger referanse]
I juli 2013 kjøpte selskapet alle aksjene i AS Vigelands Brug og Vigeland Metal Refinery AS, som senere ble fusjonert til Hydro Vigelands Brug AS. 30. oktober 2013 endret selskapet igjen navn til Hydro Energi AS.[7]
Produksjonsanlegg[rediger | rediger kilde]
- Kraftverkene i Telemark
Hydro Energi er operatør og eier av alle kraftverkene unntatt Svelgfoss, der Norsk Hydro eier 70,22 %, mens Skagerak Kraft eier resten.[8] Reguleringsanleggene opereres av Øst-Telemarkens Brukseierforening.[9]
- Frøystul kraftverk, Tinn
- Vemork kraftverk, Tinn
- Såheim kraftverk, Tinn
- Moflåt kraftverk, Tinn
- Mæl kraftverk, Tinn
- Svelgfoss kraftverk, Notodden
- Kraftverkene i Sogn
Hydro Aluminium er eier, mens Hydro Energi er operatør.[8]
- Fivlemyr kraftverk, Luster
- Herva kraftverk, Luster
- Skagen kraftverk, Luster
- Holsbru kraftverk, Årdal
- Mannsberg kraftverk, Årdal
- Tyin kraftverk, Årdal
- Kraftverkene i Røldal-Suldal
Hydro Energi eier 45,21 %, mens Røldal-Suldal Kraft AS (RSK) eier resten. RSK eies igjen 91,26 % av Hydro Energi, resten av Statkraft. Hydro Energi er operatør.[9][10]
- Middyr kraftverk, Odda
- Midtlæger kraftverk, Odda
- Novle kraftverk, Odda
- Røldal kraftverk, Odda
- Svandalsflona kraftverk, Odda
- Kvanndal kraftverk, Suldal
- Suldal I kraftverk, Suldal
- Suldal II kraftverk, Suldal
- Vasstøl kraftverk, Suldal
- Hydro Vigelandsfoss AS
Hydro Energi er operatør.[8]
- Skafså Kraftverk ANS
Hydro Energi eier 33 %, resten eies av Vest-Telemark Kraftlag, som også er operatør.[9]
Tidligere produksjonsanlegg[rediger | rediger kilde]
- Kraftverk
- Eidsfoss kraftverk, Nome (eid av Midt-Telemark Kraft, operatøransvar fram til 1. januar 2007[11])
- Vrangfoss kraftverk, Nome (eid av S.D. Cappelen, operatøransvar fram til 1. januar 2007[11])
- Neverdalsåga kraftverk, Meløy (solgt til Statkraft 1. juli 2007[11][12])
- Kjemiske fabrikker
- Norsk Hydro Glomfjord Fabrikker (Glomfjord Salpeterfabriker)
- Norsk Hydro Notodden Fabrikker (Notodden Salpeterfabriker)
- Norsk Hydro Porsgrunn Fabrikker (Eidanger Salpeterfabriker)
- Norsk Hydro Rjukan Fabrikker (Rjukan Salpeterfabriker, nedlagt 1. juli 1991)
- Annet
- Norsk Hydros Ekspediasjonsavdeling, Menstad[13][14]
- Havnebanen Porsgrunn–Herøya, etablert oktober 1952[15]
- Kjørholt kalksteinsbrudd, etablert 1929,[16] senere solgt til Norcem Brevik
- Kinsedal labradorittbrudd[13]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Payton & Lepperød 1995, s. 22.
- ↑ Payton & Lepperød 1995, s. 25.
- ↑ Hopp opp til: 3,0 3,1 Payton & Lepperød 1995, s. 28.
- ↑ Olsen 1955, s. 182.
- ↑ Hydro 1959, s. 79–80.
- ↑ Hydro 1959, s. 99.
- ↑ «Årsberetning 2013». Hydro Energi AS. 28. mai 2014.
- ↑ Hopp opp til: 8,0 8,1 8,2 «Årsrapport 2016 – Kommentarer til virksomheten». Hydro Energi AS. 1. juni 2017.
- ↑ Hopp opp til: 9,0 9,1 9,2 «Årsrapport 2016 – Note 17: Tilleggsinformasjon om kraftproduksjon». Hydro Energi AS. 1. juni 2017.
- ↑ «Årsrapport 2016 – Note 10: Nærstående parter». Røldal-Suldal Kraft AS. 22. juni 2017.
- ↑ Hopp opp til: 11,0 11,1 11,2 «Årsrapport 2007 – Note 20: Tilleggsinformasjon om kraftproduksjon». Norsk Hydro Produksjon AS. 21. mai 2008.
- ↑ «Neverdalsåga». Statkraft. Arkivert fra originalen 22. juni 2018. Besøkt 21. juni 2018.
- ↑ Hopp opp til: 13,0 13,1 Hydro 1959, s. 11.
- ↑ Hydro 1959, s. 94.
- ↑ Hydro 1959, s. 91.
- ↑ Hydro 1959, s. 93.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Olsen, Kr. Anker (1955). Norsk Hydro gjennom 50 år. Norsk Hydro.
- Kjenner du Norsk Hydro? Håndbok for arbeidere og funksjonærer. Norsk Hydro. 1959.
- Payton, Gary; Lepperød, Trond (1995). Rjukanbanen: på sporet av et industrieventyr. Maana forlag. ISBN 82-993549-1-9.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata